Velgerne er lei Jens Stoltenberg

Være eller ikke være for statsminister Jens Stoltenberg.

Rettferdig eller ei - nå er velgerne lei av regjeringene til Jens Stoltenberg.

På den siste partimålingen går Høyre frem 1,9 prosentpoeng og fosser inn til 33,9 prosent. Arbeiderpartiet faller 2,2 prosentpoeng og lander på 28 prosent, viser den nye målingen Ipsos MMI har gjort for Dagbladet.

Trenden bekreftes i flere andre målinger: Velgerne er lei og den rødgrønne regjeringen rammes av slitasje etter snart to perioder ved makten.

Velgerne straffer regjeringen til tross for at Norge har eventyrlige overskudd på statsbudsjettet, bortimot null ledighet, lav rente - og stadig økt kjøpekraft for de fleste gruppene i landet.

Slik styreforholdet mellom blokkene ser ut, kan de blågrønne partiene samlet få over 100 mandater, mens de rødgrønne kan krype under 70 mandater, viser en beregning fra pollofpolls.no (som samler tendenser fra alle meningsmålingene).

Men meningsmålingene gir ikke noe fasit på hvorfor velgerne vender regjeringen ryggen.

Blant lyspunktene for de rødgrønne er at SV har bunnet ut og etablert seg over fem prosent på tre målinger på rad. Nedbryting av tallene tyder på at partiets lederfigurer blir gjenvalgt på Stortinget.

Både Audun Lysbakken, Heikki Holmås, Bård Vegar Solhjell og Inga Marte Thorkildsen er inne, ifølge Pollofpolls.

Det samme gjelder faktisk Senterpartiet, som kan håpe på stortingsplass for både Slagsvold Vedum, Navarsete, Borten Moe og Arnstad.

Men Arbeiderpartiet er i krise: - Aps nivå på 28,0 prosent ville blitt partiets nest svakeste siden krigen, skriver Pollofpolls.

På borgerlig side er Høyre den store vinneren med fordoblet oppslutning siden siste valg.

Høyre gikk forbi Arbeiderpartiet i mai, og har konsekvent vært større på de syv siste meningsmålingene - alle med nivåer på rundt 32 prosent, som ville vært fantastisk for partileder Erna Solberg.

Valgforsker (og Ap-velger) Frank Aarebrot mener at Arbeiderpartiet har seg selv å takke: - Det er noen aktivister i regjeringsmiljøet som tror de representerer folket, men sannheten er at Arbeiderpartiet har mistet grepet om hverdagspolitikken., sier han til NTB.

Streiken blant de rødgrønne kjernevelgerne i offentlig sektor, bruddet i Jordbruksoppgjøret og skuffende lite nytt i Miljømeldingen er eksempel på saker hvor den rødgrønne regjeringen er i konflikt med sine egne støttegrupper.

Forskjellene øker i skolen, det skinner ikke av eldreomsorgen og opprustning av norske veier og jernbane går i snirklefart. Nå har regjeringen sittet så lenge at de får ansvaret også for ting som går sent og galt i Norge, og resultatet er velgerflukt.

To forhold kan likevel hindre en borgerlig regjering:

  • De fire borgerlige partiene spenner ben på hverandre i spørsmålet om Frps rolle.
  • De rødgrønne partiene klarer å lokke Erna Solberg ut av skyggen og inn i rampelyset.

Stadig utspill fra rødgrønne politikere viser at de har blinket seg ut disse to hovedområdene, og forsøker å ramme et borgerlige alternativ ved å vise til Fremskrittspartiets asylpolitikk, skattepolitikk og miljøpolitikk.

Erna Solberg skal utfordres på private skoler og skatteletter til de rike.

Men sakene har mistet sin eksplosive kraft. Et eksempel er asylpolitikken, hvor Arbeiderpartiet har trumfet igjennom en nådeløs holdning til de 450 asylbarna som er født i Norge eller har bodd her hele livet. Målt mot dette er det vanskelig å tegne skrekkbilder av Fremskrittspartiet.

Dessuten har Erna Solberg til nå vært tålmodig og lur nok til å ikke å bite på agnet, og velgerne tror ikke på et skrekkbilde av at Høyre vil rasere velferdsstaten. «Bestemor på anbud» er ikke verre enn «Bestemor på offentlig sulteforing».

Hovedproblemet for statsmininister Jens Stoltenberg er at han fremstår som uten visjoner og regjeringen som et forretningsministerium.

Ja da, vi er rike - og jo da, det går godt i Norge. Men hva nå?

Hvis ikke de rødgrønne kommer opp med et godt svar relativt fort, blir det regjeringsskifte neste høst.

comments powered by Disqus
hits