hits

Når sikkerhetsnett blir en hengekøye

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøms viktigste oppgave er å lage ordninger som holder folk unna en utenfortilværelse i arbeidsledighet eller langtids sykefravær.

Blir du arbeidsledig en periode etter skolen, kan det brennemerke deg for resten av livet.

Ett av de mest skremmende funnene i ny forskning er hvor fort man kan falle ut av yrkeslivet - og konsekvensene det får for din økonomi og helse.

- Jeg synes brennemerking er en god beskrivelse. Dett er noe som ikke forsvinner, men som hefter ved deg over tid, sier professor Øivind Anti Nilsen ved Norges Handelshøyskole til NHH Bulletin.

En ny studie ved NHH viser at unge mennesker blir brennemerket av ledighet. Jo yngre de er, desto større sjanse for å stå uten jobb senere, er hovedfunnet i rapporten «Scaring effekt og unemployment».

NHH-forskerne har forsket på 30.000 arbeidstakere og tatt for seg gruppen som ble arbeidsledige kort tid etter avsluttet utdannelse, men etter å ha vært i arbeid i to år, slik at de dermed fikk rett på dagpenger.

Denne gruppen ble sammenliknet med en annen lik gruppe, som ikke ble arbeidsledige.

Fem år senere er 17,8 prosent fortsatt ledige, mens tilsvarende andel i kontrollgruppen er 7,8 prosent.

Selv ti år senere er forskjellen tydelig: - De har prøvd og funnet at det går, det er sosialt akseptabelt i enkelte miljøer og noen venner seg til ikke å stå opp om morgenen. I denne læringsprosessen utvikler individet andre sosiale holdninger til det å gå ledig, mener professor Øvind Anti Nilsen.

Du kan lese artikkelen i NHH Bulletin: Brennemerket etter arbeidsledighet

Forskning på sykemeldinger viser det samme: Blir du først langtids sykemeldt er det skremmende mange som faller ut for godt og ender i uførestatistikken.

Dette tyder på at offentlige trygdeytelser er en gråsone mellom  yrkeslivet og utenforlivet.

Dersom ytelsene er så gode at de frister folk inn i dem, så kan man gjøre folk en bjørnetjeneste for resten av livet.

Å gå på uføretrygd gir både dårlig økonomi, helseproblemer og kortere levealder.

Alt dette vet politikerne, men de tør ikke røre problemet fordi arbeidstakerorganisasjonene vokter som hauker over alle rettigheter de har kjempet frem. Det er forståelig, og det er et godt prinsipp at samfunnet har et sikkerhetsnett under mennesker som blir arbeidsledige eller syke.

Men samtidig må fagbevegelsen ta på alvor dem skremmende statistikken som viser hvordan folk brennemerkes av ledighet eller sykefravær.

Samfunnet trenger omstilling. Bedrifter skal startes og nedlegges, og folk må regne med jobbskifter. Derfor er det også god samfunnsøkonomi å sørge for at omstillingene er så smertefri som mulig.

Problemet er at sikkerhetsnettet også kan bli en hengekøye, og at mange skremmende fort venner seg til et liv i lediggang.

Når land som Spania har ungdomsledighet som nærmer seg 50 prosent i enkelte grupper, er det utrolig skremmende.

I Norge kan ferske tall tyde på at fokus på leger og sykemelding har ført til en trendendring i såkalt legemeldt sykefravær. Det har falt fra 6,1 til 5,7 prosent, og den totale sykefraværet er nå det laveste i første kvartal på minst 12 år. Derimot øker det egenmeldte sykefraværet (altså fravær der den enkelte selv melder seg syk).

Det er liten grunn til å tro at debatt om sykelønn har en helbredende effekt på sykdom.

Mer sannsynlig er at oppmerksomheten har skjerpet legene til å holde igjen, og det er svært viktig for å hindre folk i å droppe ut av yrkeslivet.

Lediggang er faktisk roten til alt vondt.

comments powered by Disqus