Mer til journalister enn til bønder

Norske medier - med Klassekampens Bjørgulf Braanen og Marga van der Wal, og Vårt Lands Helge Simonnes i spissen - får offentlig støtte for over 1,0 millioner kroner per journalistårsverk. Foto: NTB scanpix.

Staten gir mer økonomisk støtte til norske journalister enn til norske bønder. Det er mediene lite opptatt av å fortelle videre.

Mens bøndene aksjonerer med traktorer og stenger møllene, sitter medie-Norge ganske rolig i båten.

Det har vært ganske vellykket, for pengene har fortsatt å strømme inn fra staten, selv om brukerne har flyttet til internett (som ikke får fem øre i statsstøtte).

For Norges Bondelag (som får så hatten passer av mange lederskribenter) må det være en trøst å lese følgende regnestykke:

Norske medier mottar 7,1 milliarder kroner i direkte og indirekte pressestøtte, mens jordbruket får 23 milliarder.

Jordbruksstøtten er altså på 434.000 kroner årsverk, mens mediestøtten utgjør 1,25 millioner kroner per journalist.

Bedriftene som får mediestøtte har 5.900 journalister, mens Norge har 53.000 årsverk i jordbruket.

Jordbruksstøtten er altså på 434.000 kroner per årsverk, mens mediestøtten utgjør 1,25 millioner kroner per journalist.

Kan dette virkelig stemme? Sjekk selv!

Her er regnestykket:

Medietilsynets oversikt over produksjonsstilskudd, viser at de største mottakerne er:

  • Bergensavisen  32,1 mill.
  • Dagenmagazinet 14,0 mill.
  • Dagsavisen 40,4 mill.
  • Klassekampen 26,1 mill.
  • Nationen 25,2 mill.
  • Vårt Land 38,7 mill.

Disse seks store mottok altså godt over halvparten av all direkte pressestøtte.

Kilde: Mediestøtteutvalget.

Det er statens penger som holder hjulene i gang hos «opplagsvinnere» som Dagsavisen, Klassekampen og Morgenbladet.

Sistnevnte får sine penger fra Norsk kulturråd, og summen av direkte støtte og indirekte støtte gjennom fritak for merverdiavgift utgjør rundt regnet 13-14 millioner kroner - eller omlag 500 kroner per abonnent.

Det er likevel småpenger i forhold til «støttebaronene», eller de såkalte nasjonale meningsdannende avisene. Politisk fordeler de seg fra Kristelig folkeparti og til venstre. Det samme gjelder for øvrig pengene fra Norsk kulturråd.

Samlet er det bønder, målfolk, de kristne og venstresiden som drar avgårde med de aller fleste direkte støttekronene.

Les også: Frekkhetens nådegave

Ser vi på pressestøtteavisene, så ville de gått dukken uten pengene fra staten. I snitt hadde de 60 øre i inntekter per krone i kostnader: - De 138 avisene som mottok produksjonstilskudd i 2010 hadde et underskudd før støtte på 179 millioner kroner, skriver Medietilsynet i en gjennomgåelse av norsk medieøkonomi.

Men det er ikke små lokalaviser som får de store pengene. Hovedtyngden av lokalavisene får ikke mer enn 4-500.000 kroner i året.

Totalt ble det utdelt 281,4 millioner kroner i produksjonstilskudd i 2011 - mot 272,9 millioner året før.

I tillegg får de samiske avisene Sagat og Avvir snaut 20 millioner kroner, lokalradioene får 2,2 millioner kroner, og avisene i Finnmark får et ekstra tilskudd på snaut to millioner kroner, og det gis en drøy million til minoritetsspråklige publikasjoner.

Du finner oversikten her: Støtteordninger

Også Norsk Kulturråd tildeler søtte til uke- og månedsaviser. Største mottaker er Morgenbladet, som fikk 4,6 mill. kr i 2011, Dag og Tid, som fikk 4,6 mill. kr, og Ny tid, som fikk 3,0 mill. kr.

Totalt deler Norsk Kulturråd ut rundt 20 millioner kroner i støtte til uke- og månedsaviser.

De direkte støtteordningene utgjør altså rundt 330 millioner kroner i året.

Spørsmålet er hvor mange journalister som drar nytte av ordningene. Ifølge høringsuttalelsen til Mediebedriftenes landsforening sysselsetter norske aviser «mer enn 3.600 journalister og redaktører».

MBL har flere undersøkelser som viser at 8 prosent merverdiavgift på aviser vil gi opplagsfall mellom 5 og 10 prosent for VG og Dagbladet, men at det også vil ha virkninger for abonnementsavisene som «er blitt vesentlig mer prisfølsomme enn for få år siden».

Les høringsuttalelsen her: Mediebedriftenes landsforening

Samlet hadde papiravisene overskudd på 1,9 milliarder kroner i 2010 - men det er altså etter at de har fått direkte og indirekte statsstøtte for 2,6 milliarder kroner.

Her kan du se en gjennomgåelse: Økonomi i norske medievirksomheter

Den største støtten til papiravisene er at de har null merverdiavgift (mens nettet har 25 prosent, som de fleste andre).

Avisene får 2,6 milliarder i direkte og indirekte statstøtte - og sitter igjen med 1,8 milliarder i overskudd etter statsstøtten. Kilde: Medietilsynet.

Verdien av nullmomsen ble anslått til 2,3 milliarder kroner i 2008. Siden har det solgte opplaget falt, men prisene steget, slik at opplagsinntektene har økt fra 6,1 i 2008 til 6,3 milliarder i 2010. Hvis vi sier at 2,3 milliarder fortsatt stemmer, er vi snille. Det er trolig litt mer, men pytt pytt.

Så kommer NRK-lisensen, som nå nærmer seg fem milliarder kroner. For 2012 har Stortinget vedtatt at alle må betale kringkastingsavgift på 2.580 kroner, og alle disse pengene går til NRK.

- Rundt 95 prosent av NRKs inntekter kommer fra lisensen. I 2010 utgjorde lisensinntektene 4,5 milliarder kroner, heter det på NRKs hjemmeside.

NRK-lisensen stiger jevnt og trutt, og nærmer seg fem milliarder kroner i året.NRK hadde i 2010 3.442 årsverk. Trekker vi fra sentraladminstrasjonen og sier at alle andre er journalister (det er de ikke), så har NRK 2.300 journalistsårsverk.

Se oversikt: Antall ansatte i NRK

Da kommer vi frem til følgende regnestykke:

  • Fritak for merverdiavgift:   2,3 milliarder.
  • Direkte støtte: 0,3 milliarder
  • NRK-lisens: 4,5 milliarder
  • Total mediestøtte: 7,1 milliarder kroner

For papiravisene samlet gir statsstøtte på 2,6 milliarder kroner liv for 3.600 journalister - altså 722.000 kroner i støtte per journalistårsverk.

For NRK er regnestykket at 4,5 milliarder kroner i kringkastingsavgift holder liv i maksimum 2.300 journalistansatte - altså minst 2,0 millioner kroner i støtte per journalistårsverk.

Samlet snakker vi om 1,25 millioner kroner i direkte og indirekte støtte per journalist.

Jordbruksstøtten tilsvarer 480.000 per bonde - under halvparten av mediestøtten per journalist. Foto: NTB scanpix.
Til sammenligning får jordbruket ca 23 milliarder kroner i tilskudd og skjermingsstøtte. Norge har 53.000 årsverk i landbruket.

Den offentlige støtten er altså 434.000 kroner per årsverk.

Mye penger, absolutt, men altså rundt 1/3 av den offentlige mediestøtten per journalistårsverk.

Det er et regnestykke aviser og kringkasting sjeldent nevner.

Lurer på hvorfor.

PS: Nettavisen får ikke fem øre i offentlig mediestøtte. Det gjelder nettaviser generelt. Likevel oppgir 45 prosent av befolkingen at internett dekker deres interesser best. Fjernsyn kommer på andreplass med 27 prosent, og papiravisene 16 prosent.

Nettet dekker altså interessene for publikum bedre enn fjernsyn og papiraviser til sammen.

comments powered by Disqus
hits