Gi oss i dag vårt utenlandske brød

Bondelaget vil stoppe utkjøring av matmel fra Lantmännen Cerealias mølle på Bjølsen i Oslo. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix.

Norske bønder får statsstøtte for å dyrke korn, men forbrukerne foretrekker å kjøpe brød fra utlandet.

«Ingen mat uten bønder», står det på t-skjortene til de aksjonerende bøndene.

Norske forbrukere kunne svart: «Gi oss i dag vårt utenlandske brød».

En ting er hva folk svarer på meningsmålinger om bøndenes aksjoner - noe helt annet er hva de gjør i butikkene. Der handler de nemlig stadig oftere utenlandske matvarer. Importen av matvarer har økt med 222 prosent siden 1995.

Dette gjelder alle matvarer, også brød. Bøndene kan stanse utkjøring av mel fra de norske møllene, men de kan ikke hindre import av brød fra utlandet.

Forbruk av korn (røde søyler) synker, mens importen av brød (blå stripe) stiger.
Siden 1997 er importen av brødvarer økt fra 21.000 til 65.000 tonn. I samme tidsrom har det innenlandske forbruket av hvete sunket med rundt 60.000 tonn.

Hva betyr det?

At norske forbrukere velger å kjøpe importert brød i stedet for å kjøpe brød bakt på norske, subsidierte rådvarer.

Den norske staten støtter jordbruket med drøyt 20 milliarder kroner i året. Pengene gis delvis direkte til bøndene, og delvis som skjermingsstøtte - det vil si tollmurer som gjør det ulønnsomt å importere melk og andre råvarer fra utlandet.

På bearbeidete produkter som brød (RÅK-varer), blir tollen lagt på råvarenes andel av det ferdige produktet. I praksis betyr det at man verner bonden, men ikke bakeriene. De lave tollsatsene på bearbeidete landbruksvarer er en del av EØS-avtalen.

Kilde: Mat og industri 2011.
- Mens matindustriens hjemmemarkedsandel lå på 89 prosent i 1995, er denne nå på 80 prosent, skriver forskerne Gro Steine og Johanne Kjuus ved Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning i rapporten Mat og industri 2011.

Ser vi bort fra fisk, så kjøper vi matvarer fra utlandet i stort monn. Importen har gått fra rundt 7 milliarder kroner i 1995, til nær 25 milliarder kroner nå.

Tar vi med fisk, endrer bildet seg: Da solgte vi matvarer for nær 60 milliarder kroner, mens vi importerte for rundt 40 milliarder kroner.

Ser vi kun på jordbruket (tar bort drikkevarer, sjokolade etc), så er bildet nattsvart sett med bondebriller: - I alt ble det importert jordbruksbaserte matvarer for 11,4 mrd. kroner i 2010, en økning på 222 prosent siden 1995, skriver forskerne.

Norge avvikler landbruket sakte, men sikkert - mens bøndene får stadig bedre økonomi.

Kort sammenfattet er det slik at færre bønder produserer mer mat, samtidig som de tjener mer og mer - fordi de jobber stadig mer på si.

Les også bloggen: Norske bønder tjener på å slutte

Utviklingen som har skjedd under den rødgrønne regjeringen vil glede sosialøkonomen Jens Stoltenberg mer enn kollegene fra Senterpartiet. Ideen bak globalisering er at hvert land selger varer de har komparative fortrinn for å produsere. Norge selger olje og fisk, og vi importerer jordbruksvarer fra EU-landene. Med den krisen EU-landene er inne i, er eksporten til Norge svært viktig.

Norske bønder blir deltidsbønder, mens vi kjøper mat billigere fra EU - og skaper arbeidsplasser i EU-landene.

Alle blir glade, bortsett fra bøndene.

comments powered by Disqus
hits