Konkurranse i skolen er bra

Kunnskapsmininster Kristin Halvorsen vil at flere skal lære mer - bare ikke på private skoler. Foto: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har en fobi for konkurrenter til den offentlige skolen. Men det gjelder ikke religiøse og pedagogiske avvikere. For dem er det fritt frem.

Skole blir et hovedspørsmål i den politiske debatten frem mot valget i 2013.

Både høyre- og venstresiden er enige i at den norske skolen må bli bedre, men de har helt ulike resepter:

  • Venstresiden vil forby privatskoler og bruke mer penger på lærere og utstyr.
  • Høyresiden sier ja til private skoler og gi de beste elevene større utfordringer.

Denne motsetningen finnes bare i politikernes hoder.

Velgerne, foreldrene og elevene kan godt si: Ja takk, begge deler!

Det er ingenting i veien for å øke bevilgningene til offentlige skoler samtidig som man sier ja til private skoler og åpner for ekstratilbud for spesielt flinke elever.

De  nasjonale prøvene viser at private skoler og skoler i akademikernabolag i de store byene gjør det best - mens små, ressurssvake utkantskoler og byskoler med mange elever med ikke-norsk bakgrunn gjør det dårligst.

Les også: Bedre resultater i private skoler

Det som betyr mest er foreldrenes utdanningsbakgrunn. Og den forsterkes hvis også medelevenes foreldre har samme utdanningsbakgrunn.

Samtidig gjør skoler som har rundt ti prosent elever med innvandrerbakgrunn det bedre enn helt «norske» skoler.

Tross tro på det motsatte - skoleforskning visere at færre elever per lærer og mengden datautstyr har lite å si.

Les også: Knuser myter om norsk skole

Poenget er at vi hadde kommet lenger om kunnskap og forskning styrte skolepolitikken - og ikke motsatt; nemlig at myter og ideologi får styre.

En skole blir ikke bedre fordi om den er privat, men det blir heller ikke automatisk utjevning av at skolen er offentlig.

I dag har vi den absurde situasjonen at det er forbudt å lage private skoler som har til formål å være bedre enn de offentlige - og som tjener penger.

Begrunnelsen er at private skoler vil trekke til seg de beste elevene og lærerne - og utarme den offentlige skolen.

(Det gjelder åpenbart ikke 100 år gamle pedagogiske særheter som Steinerskolen og Montesorri - eller religiøse særskoler. Der er det fritt frem etter et kompromiss mellom de rødgrønne og Kristelig folkeparti.)

Men holder logikken?

For 30 år siden hadde NRK monopol på kringkasting og Televerket monopol på tele.

Så fikk begge konkurrenter. TV 2 og kommersielle radiokanaler utfordret NRK - mens Telenor måtte bryne seg på NetCom.

Utfordrerne kunne ansette flinke reportere, men det førte til at både NRK og Telenor omstilte seg og slo tilbake.

Er det noen som mener at Oslo legevakt har blitt dårligere av Volvat Medisinske Senter?

Og er det noen som ikke har fått med seg at uten private barnehager ville vi ikke vært i nærheten av å nå målet (som ennå ikke er nådd) om full barnehagedekning?

Den beste innvendingen mot private skoler er at de stort sett finansieres av offentlige tilskudd. Men det er det politikerne som bestemmer. Det er også dem som bestemmer hva innholdet i skolen skal være, og hvor store bevilgningen den offentlige skolen skal ha.

Det er vel kun i Norge at det er lov med private idrettsgymnas, men ulovlig med skoler som satser på norsk, matematikk og engelsk.

Derfor bør Kunnskapsministeren si nei til flere religiøse og pedagogiske sær-skoler, og åpne for Norsk Matematisk Toppgymnas.

comments powered by Disqus
hits