En himmel full av stjerner

Visesangeren Lillebjørn Nilsen har blitt et symbol for det vi er glad i - og som en massedrapsmann forsøker å rive ned. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix.

Det er sterkt at alle massedrapsmannens forsøk på å rive ned, bygges opp igjen - rose for rose.

For Anders Behring Breivik er visa «En himmel full av stjerner» et eksempel på kulturmarxistisk indoktrinering. For oss andre er Lillebjørn Nilsens sang en del av vår ungdom og av det norske.

Det er det tusenvis av mennesker demonstrerer ved å møte opp på Youngstorget for å ta sangen tilbake. Vi aksepterer ikke en barnemorders veiledning, og vi demonstrerer at vi er glade i dette lille landet vårt som ble rammet av en hjerteløs massemorder.

Den tiltalte i Oslo tingrett vurderte å bombe Slottet, mener at mange hundre tusen nordmenn er landsforrædere, kaller seg selv en militant nasjonalist, men står klarere frem som en narsissist som kun har medfølelse for seg selv - og som tramper på alt det norske.

Det lyktes ikke. Tvert imot er Norge mer samlet enn noensinne i å ta avstand fra den voldelige retorikken og forsøket på å skape en krig der vi andre ser problemer som kan løses gjennom politiske utfordringer.

Terrorangrepet på Norge 22. juli etterlot seg ikke bare 77 døde mennesker, men også en flodbølge av kjærlighet og samhørighet. Høyre-ordfører Fabian Stang og Arbeiderparti-statsminister Jens Stoltenberg fremstod som kloke og samlende ledere. Kong Harald viste sterke følelser i dyp sorg.

Det var dette Anders Behring Breivik ville bombe i stykker i Regjeringskvartalet - og det er dette vi slår ring om når vi går til valg eller legger ned roser foran Domkirken.

En mann som ser Lillebjørn Nilsen og «En himmel full av stjerner» som marxistisk propaganda har sikkert problemer med Knerten og Anne-Cath. Vestly også. En slik mann er ingen korsfarer i kampen for det norske - han er en mann som hater det norske så intenst at han bomber og tar livet av barn.

For meg ble «En himmel full av stjerner» nesten spilt i stykker av Ønskekonserten og i musikktimene på skolen. Jeg mener å ha hørt at selv Lillebjørn Nilsen var litt lei av å spille den.

Her kan du lese teksten: En himmel full av stjerner

Nå har den selvoppnevnte tempelridderen oppnådd at sangen vekker sterke følelser hos pårørerende, overlevende og alle som sympatiserer med dem - og vender ryggen til den tiltalte og hans syke handlinger.

Det kanskje ikke alle vet er at det ikke er Lillebjørn Nilsen som har originalversjonen, men den amerikanske visesangeren Pete Seeger. På originalspråket heter den «My rainbow race». Den handler om miljøvern og om å sette pris på naturen rundt oss.

Den amerikanske versonen har noen linjer som kunne vært skrevet direkte til Anders Behring Breivik:

Some hope to take the easy way:

Poisons, bombs. They think we need'em.

Don't you know you can't kill all the unbelievers?

There's no shortcut to freedom.

comments powered by Disqus
hits