Symbolsk seier for SV og miljøet

Den rødgrønne kvartetten la frem målet om at 2/3 av alle klimakutt skal taes innenlands. Foto: Fredrik Varfjell, Scanpix.

LO-leder Roar Flåthen får en symbolsk finger i øyet av SVs miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Endelig kan SV notere seg for en seier i miljøpolitikken.

Bare fire dager etter at LO presenterte sine krav, kommer Klimameldingen som står fast på at 2/3 av alle klimagassreduksjoner skal komme innenlands.

LO-lederen mener at dette er «symbol uten realiteter».

Men Bellona jubler: - Det viktigste var å berge målet om at to tredjedeler av kuttene skal tas innenlands og å få opprettet et klimafond som kan bli viktig for industrien, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Så godt som alle klimaforskere i verden er enige om at høye utslipp av klimagasser gir global oppvarming, ekstremvær og miljøødeleggelser.

Den orange kurven viser hva som skjer hvis ikke noe gjøres. Den grønne streken viser hvor vi må være for å få mindre enn to graders global oppvarming. Kilde: Klimameldingen.
Hvis ikke noe gjøres, vil verden slippe ut 85 gigatonn CO2 i 2050.

Skal vi unngå mer enn to graders oppvarming (som er ansett som et viktig mål for å unngå alvorlige konsekvenser), må de globale utslippene ned i 25 gigatonn. Det betyr minst en halvering i forhold til dagens utslipp.

Norge skal bidra - både ved å støtte internasjonale kutt økonomisk, men også ved å kutte 2/3 innenlands.

Det er stikk i strid med hva LO-leder Roar Flåthen skrev i et brev til regjeringen for fire dager siden: - Målet om to tredjedeler er en form for symbol uten realiteter, mener LO-lederen.

I dag fikk han svar på tiltale: Målene fra Stortingets klimaforlik står fast. Norge skal kutte to tredeler av sine klimagassutslipp hjemme, forteller miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og SV-leder Audun Lysbakken.

«Trøsten» for LO er at klimameldingen er veik når det gjelder konkrete krav til industrien, som står for nær en fjerdedel av norske utslipp. Til gjengjeld har industrien allerede redusert sine utslipp, men det skyldes hovedsaklig nedlagte fabrikker.

I praksis verner regjeringen industrien fordi den må kjøpe kvoter: - Når utslipp prises, blir det mer lønnsomt å kutte utslipp og å utvikle, ny klimavennlig teknologi, mener regjeringen.

Da er LO-lederen fornøyd: - Tiltakene som foreslås gjør det mulig å fortsatt viderutvikle verdens mest miljøvennlige industri i Norge, er hans kommentar - og administrerende direktør i Norsk Indstri, Stein Lier-Hansen, legger til at meldingen «vil bli en god veiviser for en miljøbevisst nasjon som vår».

Om LO og Norsk Industri er fornøyde, så er miljøbevegelsen og opposisjonen lunkne.

For lite, for sent, mener Venstre.

Mål uten virkemidler, svarer Krf.

Og Natuvernforbundet er misfornøyd med at oljeindustrien «slipper for billig».

Her kan du lese dokumentet: Klimameldingen

Hovedinntrykket av Klimameldingen er at man beholder ambisiøse mål, kommer med noen gode tiltak, men er totalt sett svak på konkrete tiltak og økonomiske virkemidler.

SV får en viktig symbolsk seier, men de harde slagene vil stå i de kommende statsbudsjettene når man må bruke milliardbeløp på de gode målsetningene.

Internasjonalt skal klimatoppmøtet i Qatar i år forplikte Norge og endel andre industriland til lavere utslipp, mens det skal fremforhandles en ny internasjonal klimavtale før 2015.

Her skal Norge fortsatt være en pådriver. Det er greit nok. Men det er ikke opp til statsminster Jens Stoltenberg om det lykkes eller ei - og det er dessverre grunn til å være pessimistisk.

Men mangel på fremdrift internasjonalt er en dårlig unnskyldning for å la det skure i Norge. Det er hult å droppe kutt innenlands fordi det er dyrere enn å ta kutt (som det kanskje ikke blir noe av) utenlands.

Selv om vi har vært aktive utenlands, har Norge på ingen måte vært noe foregangsland hjemme.

Nå skal det skje noe: - Vårt mål er en en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn, står det i meldingen.

Det er en god ambisjon, og tiltakene er ikke så mye å sutre over for folk flest:

  • Regjeringen vil sette av 50 milliarder til et miljøfond, og støtte fjerning av oljefyrer i private hjem og på arbeidsplasser.
  • Regjeringen vil øke tempoet i å bygge intercity-triangelet for tog i Østlandsområdet.
  • Satsingen på sykkel skal fordobles - og man skal øke støtten til kollektivtransport.

Samtidig kommer det en blanding av pisk og gulrot for bilbransjen og bilistene: Utslipp fra nye biler skal ned fra 135 gram CO2 per kilometer - til 85 gram.

Det finnes omtrent ikke slike bensinbiler i dag, og regjeringen vil støtte oppladbare hybridbiler med egnet parkering.

Elbileiere kan puste lettet ut inntil videre. Regjeringen vil fortsette med lave avgifter, og la elbilene bruke kollektivfeltene så lenge som mulig uten at det hindrer kollektivtransporten.

Drosjene, derimot, vil få nye miljøkrav for å få bruke kollektivfilen. Det er fornuftig. Man blir ikke noe mer miljøvennlig og kollektiv fordi om man har en betalt sjåfør.

Oljebransjen får mer pisk: CO2-avgiften på sokkelen skal dobles, og oljeplattformene skal drives med elektrisk kraft fra land.

De store norske utslippene kommer fra transport (32 %), oljevirksomheten (26 %) og industrien (23 %) - totalt står altså disse sektorene for 4/5 av norske utslipp.

Hva koster det så å redusere utslippene?

I dag betaler industrien rundt 350 kroner i kvote for å få slippe ut ett tonn CO2.

Å fjerne utslippet helt, koster i snitt mellom 1100-1500 kroner per tonn - eller pluss/minus 15 milliarder kroner.

Prisen på klimakvotene gjør det altså billigere å kjøpe retten til  utslipp fremfor å fjerne utslippene.

Hvis de kvotepliktige slipper unna, tredoblet prisene på kutt til 3400 kroner per tonn - eller 40 milliarder kroner.

I praksis verner altså klimakvotene de utslippene det ville vært billigst å fjerne permament i Norge.

Dersom de internasjonale kvotene virkelig virker, så er det ti ganger dyrere å kutte i Norge enn å kjøpe internasjonale kvoter.

Haken er at kvotesystemet misbrukes, og at det er bedre i økonomisk teori enn i praksis (der Kina får betalt for å legge ned et kullkraftverk samtidig som man bygger to nye et annet sted).

Man kan derimot kontrollere de norske klimakuttene. Derfor er det viktig for miljøbevegelsen at vi tar 2/3 av kuttene innenlands.

Men hvis man virkelig lurer på hva dette vil koste oss, så er det snarere en økonomisk forundringspakke som åpnes bit for bit i statsbudsjettene.

Eller som det heter: Regjeringen vil kome tilbake til oppfølgingen av enkelttiltakene i de årlige statsbudsjettene.

Vedtak om avgift og skatt fattes årlig av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.

SV har fått igjennom sine ønskeliste, men det blir først til jul vi får se om det ligger noen økonomiske pakker under treet etter budsjettbehandlingen i Stortinget.

comments powered by Disqus
hits