Burde vist Breivik direkte

Nettavisens Trond Lepperød følger Anders Behring Breiviks forklaring ord for ord for våre lesere. Foto: Kjetil Mæland, Nettavisen.

Det er en alvorlig feil av Oslo tingrett å nekte direktesending av den mest alvorlige straffesaken i norsk historie. Det er noe totalitært over at publikum må bli informert gjennom kommentatorer.

Når dag 3 begynner, er det en ny rettsdag hvor Anders Behring Breiviks forklaring står i fokus. Heller ikke i dag får offentligheten se utspørringen, men må stole på tolkninger og vurderinger fra dem som er tilstede.

Uansett om man stenograferer det massedrapsmannen sier, så er det umulig å formidle nøytralt det han sier og hvordan han sier det. Kommantatorene er også helt uenig. En mener at Behring Breivik «ikke er frisk», mens annen skriver at «hvis han er syk, så skjuler han det godt».

Domstolloven åpner for å sende direkte hvis saken har betydelig interesse, og det er i første rekke hensynet til den tiltaltes personvern som begrenser adgangen. Men i denne konkrete saken er både Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og den tiltalte enige om at forklaringen burde vært sendt direkte.

Årsaken til at Oslo tingrett likevel sa nei, er at «hensynet til fornærmede og etterlatte taler avgjørende imot».

Her kan du lese om saken: Høyesterett avviste anke om Breivik-opptak

Teorien er at det ville føre til ekstra medieomtale: - Dersom tillatelse gis, vil forklaringen etter all sannsynlighet dominere nyhetsbildet i radio og fjernsyn de aktuelle dagene. Det vil i denne perioden være vanskelig å unngå å bli eksponert for tiltaltes forklaring, heter det i Oslo tingretts kjennelse, hvor det også vises til argumenter om at Anders Behring Breivik på denne tiden hadde diagnosen paranoid schizofren.

Avslaget ble anket, men Lagmannsretten og Høyesterett har nøyd seg med å slå fast at det er tingretten som bestemmer.

Da saken var oppe, var det en rådende oppfatning at Anders Behring Breivik ikke måtte få noen talerstol og på den måten få gjennomslag for sin plan om å bruke terrorangrepet som propaganda.

Erfaringen fra retten er en annen: Når folk får se den tiltalte snakke, ser man en forvirret, ond mann - fanget i sitt eget tankespinn.

Les også: Breivik virker hjernevasket

Også når det gjelder omfanget av dekningen kan vi se at Oslo tingretts beslutning er feil. Å nekte direktesending førte ikke til mindre omtale - tvert imot. Mange hundre journalister dekker hvert ord av Anders Behring Breiviks forklaring. Den fyller nettavisene ord for ord, tv har gjenninnført en moderne versjon av tekst-tv for å viderebringe forklaringene, og papiravisene har sider opp og sider ned med stenografiske gjengivelser.

Avisene er fulle av stenografiske gjengivelser av Anders Behring Breiviks forklaring - som her i Aftenposten.
Til overmål fylles de samme mediene av eksperter, kommentatorer og synseres fortolkning av hva Anders Behring Breivik sa - og hvordan han sa det.

Dersom tanken var å skjerme de etterlatte fra omtale, så var den forfeilet. Den eneste effekten forbudet til nå har hatt er å hindre det av de viktigste prinsippene i norsk rett, nemlig åpne dører. Rettssaken er effektivt stengt for menigmann. Det offentlige publikum er henvist til å stole på gjengivelser og tolkninger fra 3. part.

Alternativet hadde vært direktesendinger på fjernsyn og nett-tv, hvor de som ønsker å følge Anders Behring Breiviks forklaring, kan gjøre det - mens de andre kan slå av. Da kunne også mediene tatt sin rolle med analyse og vurdering, og publikum ville hatt mulighet til å vurdere tolkningene opp mot det de har sett med egne øyne.

Før rettssaken var det flere meningsmålinger som viste at to tredjedeler av befolkningen synes det er skrevet for mye om terrorsaken. Samtidig viser tall fra nettavisene at interessen for saken er stor. Folk svarer en ting på meningsmålinger, men viser noe annet i handling.

Det er også kjent at ofrene og de pårørende har helt ulike syn på medieomtalen. Noen ønsker å skjerme seg, andre vil følge hvert ord av rettssaken.

Men det aller viktigste er at rettssaken er samfunnets oppgjør med en mann som angrep det norske demokratiet, bombet Regjeringskvartalet og drepte 77 uskyldige mennesker. Det er et kjennetegn ved demokratiske samfunn at rettspleien er åpen og offentlig.

Derfor gjorde Oslo tingrett feil ved å nekte lyd- og bildeoverføring fra den historisk alvorlige straffesaken.

comments powered by Disqus
hits