Stoltenbergs største fiasko

Å være eller ikke være, er spørsmålet statsminister Jens Stoltenberg bør stille for raffineriet på Mongstad.

«Månelandingen» på Mongstad er i ferd med i bli en milliard-fiasko. Om prosjektet noensinne blir fullført er det en stor fare for at utslippet allerede er nedlagt.

Raffineriet på Mongstad har tapt 9,2 milliarder kroner de siste tre årene.

Årsaken er at oljeprisen har økt, samtidig som forbrukerne ikke er villig til å mer for bensin og diesel. Legg på norske særskatter og du sitter igjen med et pengesluk på Mongstad.

Raffineriet drives av elektrisitet fra et urenset gasskraftverk.

Kanskje miljøbevegelsen og fagbevegelsen nå vil stå sammen og kreve statsstøtte til raffinieret slik at man kan fortsette med CO2-utslippene helt til renseteknologien er ferdig?

Det er dette gasskraftverket statsminister Jens Stoltenberg ville gjøre utslippfritt i det han i en nyttårstale kalte det norske månelandingsprosjektet.

Sjeldent har så store ord avfødt så små resultater.

Teknologien er ennå ikke utviklet. I beste fall står et testanlegg ferdig i 2016. Deretter må det besluttes om det skal bygges ut til et fullskala renseanlegg, med nye gigantinvesteringer.

I mellomtiden kan Mongstad-raffineriet være historie. Statoil vil neppe fortsette å drive det med milliardtap i det uendelige.

Miljøbevegelsen spår at hele renseanlegget skrinlegges hvis Mongstad legges ned: - Da er det jo ingen utslipp der lenger. Og uten noen utslippskilde så har man ikke et CO2-fangstanlegg, sier avdelingsleder Marius Gjerset i Zero til Dagsavisen.

- Mongstad har gått fra å være en veldig god butikk til å bli en ren utgiftspost. Det er en veldig alvorlig situasjon vi har, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til den samme avisen.

Norge har altså brukt milliarder av kroner på til nå mislykkete og forsinkede forsøk på å utvikle en teknologi for CO2-rensing.

Uansett gir rensing av Mongstad lite nytte for pengene. Hadde man brukt de samme milliardene på andre rensetiltak, ville man fått mindre utslipp. I rettferdighetens navn skal det legges til at målet for CO2-prosjektet på Mongstad er å utvikle en teknologi som kan selges over hele verden.

Men dit er det langt frem.

Omtrent like langt frem som det er til lønnsomhet på Mongstad.

Kanskje miljøbevegelsen og fagbevegelsen nå vil stå sammen og kreve statsstøtte til raffinieret slik at man kan fortsette med CO2-utslippene helt til renseteknologien er ferdig?

Regjeringens «månelanding» er langt ute i det blå.

comments powered by Disqus
hits