To indre og vekk med Solheim

Heikki Holmås og Audun Lysbakken gjorde kort prosess med Erik Solheim. Foto: Lise Åserud, Scanpix.

SVs mest erfarne politiker hadde to ministerstoler, men falt mellom begge. Ennå har jeg ikke sett noen begrunne hvorfor Heikki Holmås er en bedre statsråd enn Erik Solheim.

Inntil midt i forrige uke trodde Erik Solheim at han hadde gjort en god jobb som bistands- og miljøminister. Det var også skussmålet fra de fleste politiske kommentatorer. Solheim pleide å få høy score i avisenes karakterbøker.

Utviklingsminister Erik Solheim besøker tomten der Norge skal bygge nytt nasjonalbibliotek og arkiv for Sør-Sudan. Foto: Ragnhild H. Simenstad, Utenriksdepartementet.
De fleste var altså enige om at Erik Solheim hadde vært en god statsråd for Norge.

Problemet er at han ikke lenger er en god statsråd for SV.

Sannsynligvis ble Solheim ofret i en hestehandel mellom Audun Lysbakken og Heikki Holmås. Sistnevnte lot være å bære ved til bålet da Audun Lysbakken ble grillet om sine millionbetalinger til venner og kjente, og lot Lysbakken bli valgt uten motkandidat som SV-leder.

Lysbakken måtte ut av regjeringen fordi han brøt loven, og trengte plass til sine nærmeste medarbeidere - Bård Vegar Solhjell, Inga Marte Thorkildsen og Heikki Holmås.

To måtte ut, og dermed exit for anonyme Tora Aasland og Erik Solheim. Ingen av dem har gjort en dårlig jobb, men de er heller ikke velgermagneter. Lysbakken valgte fred i partiet og fornyelse for å få flere velgere.

For partiet kan det ikke bli verre. På siste gallup lå SV på drøyt tre prosent. Det betyr at rundt 1 av 40 stemmeberettigede vil bære en SV-stemme til urnen. Verre kan det ikke bli.

Hensynet til SV ble satt foran hensynet til Norge, mener Solheim, og mange er enige i den vurderingen. Det må ha kommet som et sjokk for Solheim at han ikke bare mistet ett av fagfeltene, men begge.

Hva så med erstatterne? Kan Bård Vegar Solhjell og Heikki Holmås til sammen gjøre en like god jobb som Erik Solheim?

Miljøorganisasjonene er splittet. Bellona mener at et bytte kan gi en revitalisering av miljøpolitikken, mens Greenpeace frykter at SV taper på å miste innflytelse i regjeringen.

Bistandsaktuelt gir Erik Solheim en god attest for å være en «nytenker i norsk utviklingspolitikk» og mener at det har bidratt til at Norge har spilt en større rolle internasjonalt enn folketall og økonomiske bidrag skulle tilsi.

- Det går ikke automatisk i arv, skriver Bistandsaktuelt i en kommentar.

Personmessig er Solhjell og Holmås ulike. Solhjell er teoretisk og intellektuell, Holmås er litt mer armer og bein. Begge har relativt lang politisk erfaring, og verken Norge eller verden går nedenom og hjem av statsrådsskiftene.

Spørsmålet er om SV ønsker en venstredreining av norsk utenrikspolitikk.

På årsmøtet i Oslo SV sa partileder Audun Lysbakken at han ønsker at Norge blir mindre bundet til USA og EU. Det siste er spesielt interessant etter at også utenriksminister Jonas Gahr Støre ga uttrykk for EU-tvil.

Les også: Støre tviler i EU-troen

Det triste er at en ringrev som Erik Solheim valgte å slamre i dørene på vei ut. Selv om han skulle være en bedre bistands- og miljøminister enn de to erstatterne, så er det dårlig dømmekraft i å si det selv. Da ble Solheim et lett bytte for en enda eldre 7. far i huset i SV:

- Dette er nok mer leit for Erik Solheim enn for SV og kongeriket, sier SV-veteran Stein Ørnhøi til Dagsavisen, og legger til at «sutringen» skulle tatt slutt tidligere.

Det er nesten gamle Venstre-takter over krigingen i minipartiet.

comments powered by Disqus
hits