Frekkhetens nådegave

Ikke rart de smiler - pressestøttens største mottakere - Klassekampens Bjørgulv Braanen, Klassekampen-direktør Marga van der Wal og adm.dir. i Vårt Land, Helge Simonnes. Foto: Scanpix.

Etter å ha fått hundrevis av millioner kroner i statsstøtte, har seks papiravisredaktører frekkhetens nådegave til å kreve enda mer penger - bare for dem selv.

Frem til 70-tallet drev Stortinget med næringsstøtte for å holde liv i døende industri.

Leserne velger internett og mobil, mens pressestøttebedriftene sover

Statsstøtten ble avviklet fordi de statlige pengene hindret omstilling og skapte dårlige og ulønnsomme bedrifter som til slutt ble utkonkurrert og lagt ned.

I mediebransjen ser vi det samme: Leserne velger internett og mobil, mens pressestøttebedriftene sover.

Likevel har Stortinget årlig betalt ut nær 300 millioner kroner i pressestøtte til utvalgte papiraviser.

Hvis man regner inn all mediestøtte, så deler staten ut tre ganger mer  til norske journalister enn til norske bønder.

Denne tiden kan gå mot slutten. Kulturdepartementet og Stortinget vurderer å legge om hele mediestøtten. Politikerne ønsker å støtte journalistikk - og ikke ulønnsom papirproduksjon.

Politikerne har forstått at leserne er på internett, og at nettet har den store fordelen at det er minimale kostnader i å formidle journalistikken til leserne.

Man trenger ikke koke cellulose av døde trær, trykke aviser og sende tonnevis med papiraviser med fly og bil landet rundt.

Med internett kan redaksjonelt innhold gjøres tilgjengelig for hele verden, på få  sekunder. Innholdet kan deles, kommenteres og kritiseres.

Papirstøtteredaktørene slåss mot en informasjonsrevolusjon - en revolusjon som har enorme, positive konsekvenser for demokratiet og for nordmenns likerett til å bli informert hurtig og til å delta i ordskiftet.

Partiene har tatt konsekvensen av dette ved å bruke Facebook, nettsider og twitring i dialogen med velgerne.

Papirstøtteredaktørene, derimot, er som eierne av Den norske amerikalinjen etter at flyene hadde overtatt.

Løsningen deres er mer penger - en løsning som ble forlatt på 70-tallet for norsk industri.

Mange tror at de nær 300 millioner kroner i pressestøtte i hovedsak går til små, fattige lokalaviser. Men det er feil.  De største sjekkene sendes til en håndfull aviser i Oslo.

Øverst troner adm.dir Helge Simonnes i Mentor Media, som i år kommer til å passere 100 millioner kroner i statsstøtte og momsfrittak til sine to hovedaviser - Vårt Land og Dagsavisen.

I 2006 mottok eierselskapet 37,1 millioner i offentlig tilskudd for Vårt Land.

Siden har de kjøpt opp Dagsavisen og andre mindre publikasjoner, og i 2010 lød sjekken fra staten på 82,3 millioner kroner. Null moms kommer i tillegg.

Med sitt sugerør i statskassen har Mentor Media bygget opp en bokført egenkapital på 190 millioner kroner.

Ifølge siste regnskap kommer 18 prosent av inntektene - altså en av fem kroner - i form av statsstøtte.

Du kan lese tallene selv her: Årsapport 2010 

Statsstøtten  kommer også direktør Helge Simonnes personlig  til gode:

  • Han er direktør og toppsjef med 1,9 millioner kroner i året i lønn og pensjon.
  • Simonnes er også medeier gjennom sitt  private selskap Kamato AS.
  • Simonnes har også lånt 3,8 millioner kroner fra Mentor Media.

Som de andre aksjonærene hadde Helge Simonnes personlig glede av at Mentor Medier i fjor doblet aksjeutbyttet - noe som ikke ville vært mulig uten den romslige statsstøtten på 82 millioner kroner.

Når det regner på presten, så drypper det på klokkeren.

Klassekampen ligger ikke langt bak, med 26 millioner kroner i statsstøtte. Det tilsvarer 1.690 kroner per abonnent - i året - fra staten.

Det interessante er at de samme avisene samtidig er kjørt fullstendig av lasset ved overgangen til internett.

De rene nettavisene - som Nettavisen, NA24, ABC Nyheter og E24, ligger milevis foran - og de får ikke fem øre fra staten i pressestøtte.

Hvorfor er det slik?

Trolig fordi statsstøtten har hindret omstilling og gjort de største støttemottakerne til papirdinosaurer. Leserne dør ut i den ene enden, og det kommer ikke yngre lesere til i den andre enden. Slik  har det vært i en årrekke, og hvert år forsvinner det titusenvis av daglige papirlesere.

På Toppplisten til TNS Gallup ligger Dagsavisen på 69. plass og Vårt Land på 74. plass - begge klart slått av Romsdals Budstikke, Babyverden og Gaysir - for å plukke noen.

Se de største nettstedene på internett: Topplisten

Listen dokumenter at Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen har sovet i timen og ikke fått med seg leserforandringene. Nå vil de ha oss andre til å ta regningen.

Pressestøtte-baronene vil ha mer penger, kun for seg selv. Dagsavisen 9. mars 2012.
De har kunnet sove fordi de hvert år har fått en stor sjekk fra Kulturdepartementet. I praksis er avisene gjennomsponset av staten og regjeringen, og denne pressestøtten har hindret den naturlige omstillingen som hele resten av bransjen har vært tvunget til å gjennomføre.

Nå krever de fortsatt pressestøtte, og har lagt frem et felles brev som er publisert på nettstedet til journalistenes fagforening og i dagens Dagsavisen.

I praksis foreslår de følgende:

1. Stortinget må sende enda flere penger i pressestøtte

2. Den må øremerkes til såkalte «meningsbærende aviser».

3. Den må knyttes til betalte abonnementer.

4. Nettavisene «må holdes utenfor».

5. Papirstøtten må flyttes til internett for de avisene som får støtte - ingen andre.

Dette er dårlige forslag og de er skreddersydd for å sikre Klassekampen, Vårt Land og Dagsavisen et fortsatt sugerør i statskassen.

De vil ikke bare ha mer penger øremerket til seg selv - de krever til og med å ta med seg støtten fra papir til nett. De må ha hentet inspirasjon fra Bibelen: «De siste skal bli de første».

Pressestøtte-redaktørene tror at det kun er papiraviser som er meningsbærende.

I virkeligheten har nettedebatter, Facebook og Twitter tatt over for leserinnlegg i papiravisene.

Et godt eksempel på at fremtiden er elektronisk er kampanjen mot geriljalederen og drapsmannen Joseph Kony, som til nå er sett over 50 millioner ganger på YouTube.

Meningsdannelsen er ikke lenger knyttet til såkalte «meningsbærende» papiraviser.

Argumentet er foreldet.

Fremtiden er digital og elektronisk. Derfor bør mediestøtte knyttes til produksjon av innhold, ikke distribusjonsform. Og den bør gå til de mediene som har minst kostnader mellom journalistikken og leserne. Det gir mest effekt for skattebetalernes penger, og er raskest og mest miljøvennlig.

Slik tenker ikke de seks papirstøtteredaktørene. De skriver tvert imot: «Gratisprodukter og løssalgsprodukter, som på nettet er de klikkbaserte gratismediene, må holdes utenfor».

De skal altså ikke bare ha pengene selv - andre «må holdes utenfor».

Papirstøtte-redaktørene forsøker å mele sine egen kake, men kulturpolitikerne bør ikke gå på limpinnen enda en gang.

Det er likevel underholdende å se at venstresiden og den kristne avisen har funnet sammen i denne uhellige aliansen.

Trolig har Vårt Lands direktør og aksjonær, Helge Simonnes, funnet inspirasjon i følgende sitat fra Matteus-evangeliet:

«Mange er kalt, men få utvalgt».

For Klassekampens redaktør har det kanskje vært mer nærliggende å tenke på utsagnet til grisene i George Orwells bok Kamerat Napoleon:

«Alle dyr er like. Men noen dyr er likere enn andre».

comments powered by Disqus
hits