Nådeløst i Høyre

Høyres stortingspolitiker Henning Warloe trekker seg fra alle verv i partiet etter å ha innrømmet å ha prøvd narkotika. Foto: Høyre.

Etter flere tiår i politikken blir stortingspolitiker Henning Warloe sparket på dagen fra Høyre.

Warloe (50) er en kjent politiker i Bergen, men mindre kjent nasjonalt, selv om han er Høyres forskningspolitiske talsmann.

Han er nå siktet for oppbevaring av amfetamin etter en politirazzia mot stortingsboligen hans.

Brutalt sagt er det mer vanlig å ha røykt hasj enn det er å stemme Høyre.

Warloe har innrømmet overfor politiet og Høyre at han ved en anledning har prøvd narkotika.

Det er dessverre nokså normalt. En undersøkelse fra 2010 viser at 29 prosent av aldersgruppen 18-30 år har prøvd cannabis.

Les også: Narkotikasituasjonen i Norge 2011

Brutalt sagt er det mer vanlig å ha røykt hasj  enn det er å stemme Høyre.

Samtidig har Høyre nulltoleranse for narkotika. Henning Warloe har uttalt seg mot narkotikabruk, og han har vært med å på vedta lover som forbyr og straffer narkotika.

Det er altså forskjell på liv og lære hvis han samtidig har brukt narkotika.

Dette er bakgrunnen for at Høyre nå lukker døren etter mer enn 25 års aktiv tjeneste for partiet.

Les også: Stortingsrepresentant for Høyre siktet etter narkorazzia

Hovedmannen i siktelsen er en 31-årig venn, som har forklart at Warloe ikke visste noe om narkotikaen i leiligheten. Politiet skal ha funnet en pose med et hvitt pulver, og det er nå sendt til Kripos for analysering. Det skal ikke være snakk om noen stor mengde.

Amfetamin er et sentralstimulerende middel som i slang kalles «fattigmannskokain». Det gir oppstemthet og en følelse av økt energi, men skaper avhengighet og kan gi psykoser, bryter ned immunforsvaret og en kraftig risiko for hjerteinnfarkt. Beslagene av amfetamin og metaamfetamin har økt kraftig de siste årene.

Det er ingen grunn til å bagatellisere virkningen av narkotikamisbruk: I 2009 ble det registrert 285 narkotikarelaterte dødsfall i Norge - det er nesten dobbelt så mange som det dør i trafikken.

Likevel - med det som nå er kjent virker reaksjonen knallhard.

Warloe-venn: - Warloe ikke involvert i narkosak

Det var Warloe selv som ba Stortingets sikkerhetsvakter om å hjelpe politiet inn i hans leilighet etter å ha blitt oppringt fra Romerike politikammer.

Han oppgir å være helt ukjent med at det var narkotika i leiligheten, og forklarer ifølge en kommentar hans advokat Erling O. Lyngtveit har gitt til VG at det er «særdeles ubehagelig at det ble funnet narkotika i hans leilighet. Han opplever det som svært skuffende».

Å låne bort stortingsleiligheten til en narkotilknyttet venn er dumt og et regelbrudd.

Å ha prøvd narkotika en gang er ulovlig, men altså svært utbredt.

For meg er det springende punktet når Henning Warloe brukte narkotika og hvilket stoff han brukte. Statsminister Jens Stoltenberg hadde «svart» dagmamma og har innrømmet narkotikabruk (hasj), uten at det er ødelagt hans karriere.

Høyre-leder Erna Solberg opplyser at hun har bedt Warloe om ikke å stille til gjenvalg for Høyre. Warloe har trukket seg fra alle verv i partiet, men han har ikke adgang til å trekke seg fra Stortinget etter norsk lov.

- Min personlige mening er at Henning Warloe ikke bør nomineres som stortingskandidat i 2013, sier Høyres fylkesleder Liv Kari Eskeland til VG.

Dette er et hardkjør mange reagerer på: - Dette er drøy kost fra Erna

Hvis Henning Warloe har innrømmet hasjbruk for mange år siden, er Høyres håndtering brutal.

Men dersom han eksempelvis har innrømmet bruk av amfetamin eller kokain i perioden han har vært på Stortinget, er det game over.

Å ha tillit er ingen menneskerett, og det er heller ingen menneskerett å bli renominert på en stortingsliste.

Det siste året har vist at det er brodne kar i alle partier. Politikere er mennesker og har de samme svakheter som oss andre. Heldigvis.

Å være valgt blant sine likemenn er grunntanken i et folkestyre. Vi bør betakke oss for politiske broilere som aldri har vært i vanlig arbeid og som har holdt sin sti ren fra første skoledag.

Tidligere saker har lært oss at velgerne misliker dobbeltmoral, men kan tilgi feilgrep og personlige svakheter.

Det tyder på at velgere ikke ønsker å bli styrt over av en politisk elite, men velger tillitsmenn som arbeider for oss som likeverdige. Personer av kjøtt og blod som velgerne kan identifisere seg med har alltid appelert mer enn feilfrie besserwissere.

Konsekvensen av en slik tanke er at vi må tåle saker som de vi har vært igjennom det siste året hvis vi vil unngå å bli styrt av feilfrie overmenneske som aldri har levd et normalt liv.

På den annen side: Tillit er ikke noe man fortjener, det er noe man gjør seg fortjent til. Den er tung å bygge opp og lett å rive ned.

Slik har politikken vært siden romertiden.

Det er få skritt fra Capitol til Den tarpeiske klippe.

 

 

 

comments powered by Disqus
hits