Papiravisene faller uhyre raskt

I fjor sluttet en by av Kristiansands størrelse å kjøpe aviser. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix.

Det er alltid underholdende å lese papiravisenes omtale av egne lesertall. Spesielt er det morsomt å se hva de ikke forteller.

Virkeligheten er at folk vender ryggen til papiravisene.

I fjor sank opplaget med 3,1 prosent, vel 85.000 færre kjøpte avisen. Altså en by på Kristiansands størrelse. På ett år.

Det er tre ganger mer statsstøtte per norske journalist enn det er jordbruksstøtte per bonde!

Slik har det vært i flere tiår. Papirleserne dør bokstavelig talt ut i en ende av aldersskalaen, og det kommer ikke nye unge lesere til. Hvert år forsvinner en ny «Kristiansand» fra papiravis-kartet.

Men det skulle man ikke trodd når man hva mediebedriftene legger vekt på:

«Dagbladet når flere lesere enn noensinne»

«VG-suksessen fortsetter på nye, digitale plattformer».

«DN, Klassekampen og Dagbladet mest frem».

Hadde  journalistene brukt de samme brillene på andre bransjer, ville smørkrisen vært en triumf for Tine, SAS en velsmurt pengemaskin, og Telenors problemer i India en mindre krusning på en solskinnsdag.

Men hvordan gikk det egentlig med papirproduktene i fjor?

  • Det samlede kjøpet av magasiner og ukeblader falt med 7,0 prosent på ett år med sammenlignbare titler fra 2011.
  • Det totale opplaget for papiravisene falt med 3,1 prosent (vel 85.000 eksemplarer) i 2011.

Som om ikke det er nok: «Lesertallene viser en sterkere negativ trend enn opplagstallene for papirutgavene».

Folk slutter altså å kjøpe aviser, men enda flere slutter å lese dem. Årsaken er blant annet at de som faller mest - løssalgsavisene - tradisjonelt har flere lesere per papireksemplar enn de andre.

Og: «Færre leser hvert solgte eksemplar, og færre leser hver utgave av avisen - selv om du er abonnent».

Dette er ikke mine ord, det er ordene til papiravisenes egen organisasjon - Mediebedriftenes landsforening.

Tror du jeg overdriver, kan du lese selv: Opplaget 2011: nett og mobil vokser - Fortsatt svikt på papir

VG har falt fra 884.000 til 775.000 lesere på ett år, Dagbladet faller fra 431.000 til 376.000, og Aftenposten (morgen) faller fra 663.000 til 629.000 på ett år!

Kulturminister Anniken Huitfeldt har muligheten til å bli historisk ved å være den første kulturminister som tar konsekvensen av hvor leserne ønsker å lese nyhetene. Foto: Berit Roald, Scanpix.
Da Nettavisen så dagens lys for 15 år siden, spådde gründerne at papiravisene ville dø ut.

Utsagnet ble latterliggjort, men latteren har forstummet. Man må  være blind for ikke å se at leserne rømmer fra papir, og strømmer over til nett og mobil.

I de samme 15 årene har Nettavisen konkurrert med aviser og kringkasting som har delt 6-7 milliarder kroner i statsstøtte hvert eneste år.

Vi får ikke fem øre.

Trøsten er at leserne velger å gå dit nyhetene kommer først.

De samme avislederne som ser lys der intet finnes, later som om det er aviskjøperne som betaler gildet og uttaler at de er bekymret over overgangen til internett hvor det er mindre betalingsvilje.

De hopper bukk over en svært viktig inntektslinje: Det er tre ganger mer statsstøtte per norske journalist enn det er jordbruksstøtte per bonde!

Den direkte pressestøtten på vel 300 millioner kroner er småpenger. Den virkelige pengene ligger i momsfritaket.

Aviser som Dagens Næringsliv, Aftenposten og VG slipper å betale moms på avissalget, og verdien av denne statsstøtten er rundt 1,7 milliarder kroner - hvert eneste år!

År ut og år inn støtter staten papiravisene med milliardbeløp i momsfritak. Men det hjelper ikke - leserne ønsker ikke å lese på papir, de vil heller ha nyhetene først på nett og mobil.

Statsstøtten til papir er overmoden for skraphaugen. Den burde vært lagt om for mange år siden, og har hindret omstilling fra papir til nett. Nå får vil hele leserflukten som en sjokkbølge.

Selvsagt får det konsekvenser for det journalistiske produktet også. Nettavisene må klare seg med de inntektene de skaper - papiravisene har hatt råd til flere journalister gjennom statsstøtten.

Med like konkurransevilkår ville nettavisen hatt råd til flere journalister og kunne laget et bedre redaksjonelt produkt, noe som ikke er uviktig i en tid hvor stadig flere henter det meste av sin informasjon fra nettet. Det er greit å støtte norsk journalistikk og innholdsproduksjon, men det er ikke greit å gjøre det konkurransevridende.

På nett og mobil er det få fordyrende ledd mellom innholdsproduksjonen og leserne. Det meste av kostnadene går til journalistikk.

En vridning fra papir til nett gir altså mer innhold per støttekrone - og er et mye bedre alternativ miljømessig.

Så skulle man kanskje trodd at  Stortinget og regjeringen ser hva som skjer og legger om støtten - slik at den går til journalistikk og redaksjonelle produkter på nett, der leserne er?

Foreløpig har det ikke skjedd - kanskje fordi mange av politikerne er i den aldersgruppen som fortsatt leser papiraviser.

Det er som å fortsette å støtte Den norske amerikalinjen lenge etter at passasjerene har valgt å ta fly.

Hører du, kulturminister Anniken Huitfeldt?

PS: Ekstraservice for de som ikke tror på regnestykket om journalister og bønder:

Norge har omlag 53.000 bønder som deler på 20 milliarder kroner i jordbruksstøtte og skjermingsstøtte.

Norge har rundt 8.000 journalister som deler på rundt 7 milliarder kroner i pressestøtte, momsfrittak og NRK-lisens.

Regn selv.

comments powered by Disqus
hits