Heller skattelette enn høyere lønn

Frps finanspolitiske talsmann Kjetil Solvik-Olsen foreslår skatteletter foran lønnsoppgang. Foto: Frp.

Fremskrittspartiet foreslår skattekutt for å sikre et moderat lønnsoppgjør. Politikeren Jens Stoltenberg sier nei, mens økonomen Jens Stoltenberg ville jublet.

Snart står lønnsoppgjøret for døren, og vi er inne i den normale mølla hvor offentlig ansatte krever lønnsoppgang, mens private eksportbedrifter sliter.

Samtidig regner staten med 350 milliarder kroner i overskudd - penger som pløyes inn i utenlandske aksjemarkeder gjennom Oljefondet.

Innholdet i Frps forslag er ikke så dumt. Men det er politisk dødfødt.

I retorikken settes skatteletter opp mot gode formål, men i virkeligheten lever bestemor på sparebluss fordi vi velger å spare for fremtiden.

Økte lønninger gjør ikke så mye for staten, men for mange private bedrifter betyr høyere lønninger lavere konkurranseevne - og på sikt nedleggelser, utflagging og oppsigelser.

 Et eksempel: Solcelleprodusenten REC kutter 1.000 av 1.260 ansatte

Nå skal det ikke mange ørene til før norske arbeidstakere opprettholder sin kjøpekraft. Prisstigningen er nede på 1,3 prosent og rentenivået er fortsatt lavt. Men hver krone i økte lønninger betyr svekket konkurransekraft for bedriftene.

Fremskrittspartiets forslag er å senke skattene i bytte mot et nulloppgjør.

? Skattelettelser til lønnsmottakere er en utmerket måte for staten å bidra til å redusere lønnskravene, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Partiet sukrer forslaget med å gi det en sosial profil: - Skattelettelser gjennom økt bunnfradrag, vil gi et økonomisk bidrag til alle yrkesaktive. Et klart løfte om at slike lettelser skal komme i revidert budsjett, vil gjøre at lønnsforhandlingene kan komme ut med langt bedre resultat for norske bedrifter. Det vil vi tjene på over tid, sier stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen.

Også Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Torgeir Michaelsen mener at staten bør stille opp for å bidra til et ansvarlig lønnsoppgjør. Akkurat hvilke tiltak han vil bruke, er ikke kjent. Bortsett fra at skatteletter er uaktuelt.

? Det er skuffende at Ap av ideologiske grunner så raskt velger bort gode virkemidler, svarer Solvik-Olsen.

Norsk Industris ferske konjunkturrapport viser at Norge har et tredelt arbeidsmarked - det offentlige, oljesektoren og de andre. De to første har små bekymringer, og oljesektoren regner med å vokse 15 prosent i år. - Mange av disse bedriftene har sterke planer om å skaffe nye ansatte for å ta unna veksten i 2012 og årene fremover, heter det.

Norge selger varer til utlandet for rundt 890 milliarder kroner. Av dette står oljeindustrien for 524 milliarder.

Fastlandet eksporterer for 360 milliarder kroner i året, og det er her man vil få problemer med at lønningene presses opp - både gjennom lønnsoppgjør og kamp om arbeidskraft.

Av de 2,6 millioner sysselsatte i Norge, arbeider 900.000 i det offentlige og 1,7 millioner i privat sektor.

Du kan se tallene her: Sysselsatte i offentlig og privat

Dersom en ansatt i privat sektor skal få 10.000 kroner mer til forbruk i året, så koster det bedriften 20.000-25.000 kroner når vi regner inn skatt og sosiale utgifter.

I en privat bedrift vil det fordyre varene tilsvarende, og gjør bedriften mindre konkurransedyktig.

For den ansatte gir 10.000 kroner i skattelette samme effekt - og er gratis for bedriften.

Innholdet i Frps forslag er ikke så dumt. Men det er politisk dødfødt.

 

comments powered by Disqus
hits