Langtrukken gresk tragedie

Grekerne har demonstrert i gatene det siste halve året. Foto: Angelos Tzortzinis, Scanpix.

Enda en gang misser greske politikere tidsfristen for å akseptere kravene for å få 130 milliarder dollar i en ny krisepakke. Strikken er tøyd til bristepunktet for euro-deltakelsen.

Stadig flere heller til at Hellas kan seile sin egen sjø.

Frykten for at landet ville bli den første dominobrikken som felte eurosamarbeidet, blir stadig mindre. Samtidig blir tonen fra Tyskland og Frankrike skarpere: Enten danser grekerne etter EUs pipe, eller så ryker landet ut av eurosamarbeidet.

Det mest sannsynlige er at grekerne sier ja til å svelge den bitre medisinen.

Sent i går kveld kom nyheten om at toppmøtet mellom Lucas Papademos og lederne fra de tre koalisjonspartiene var utsatt til onsdag morgen.

Det tyder på at den 15 sider lange avtalen Papademos har inngått med de internasjonale långiverne er tung å få igjennom i Athen.

Fortsatt tror de fleste kommentatorer at Hellas gir etter, godtar de nye kuttplanene og sikrer seg et pusterom.

Men det er knallhard medisin grekerne må si ja til:

  • Kutt på 1,1 milliarder euro i helsevesenet.
  • Kutt på 400 millioner euro i forsvaret.
  • Kutt på 400 millioner euro i kommunene.

Fortsatt mangler 400 millioner euro, og de greske politikerne er nå enige om å godta 20 prosent kutt i minstelønnen, samt å si opp 15.000 offentlig ansatte.

Du kan lese mer her: Hellas misser deadline for redningsaksjonen

Det mest sannsynlige er at grekerne sier ja til å svelge den bitre medisinen. Men erfaringene fra de siste to årene viser at det er langt fra sikkert at de virkelig tar medisinen. Derfor krydrer den såkalte troikaen nå sine krav med å forlange at den nye hjelpepakken settes på sperret konto, øremerket for å betale renter og avdrag på gjelden.

DNBs sjeføkonom, Øystein Dørum, har liten tro på at Helles vil unngå konkurs.

Ingen vet i detalj hva som da vil skje, men finansmarkedene er mindre bekymret for smitteeffekten for Portugal og Italia nå enn de var før jul. Bakgrunnen er de enorme pengebeløpene som er satt inn som en «brannmur» for å verne andre euroland og bankene i euroområdet.

Dersom Hellas kaster kortene, vil landene forlate eurosamarbeidet og innføre drakmer som lokal valuta. Samtidig vil landet skrive ned verdien av drakmer.

En slik devaluering kan tjene som en kick start av økonomien, og kan sammenlignes med å sette hele landet på et opphørssalg. En kutt på for eksempel 25 prosent vil gjøre alle greske varer og tjenester 25 prosent billigere fra utlandet. For grekerne vil alle varer fra utlandet bli tilsvarende dyrere.

Mange økonomer mener at en slik hjertestart vil være bedre enn en seig årelating.

Dette er likevel ingen ønskeløsning for greske politikere, som er redd for at Hellas skal bli isolert i Europa - med et langvarig anspent forhold til nabolandet Tyrkia.

En gresk exit er neppe ønskelig for EU heller. Det kan være fristende å kutte av det sykeste beinet, men en valutaunion som lar ett land stikke fra regningen vil rette nytt søkelys på Italia, Spania og Portugal. En slik utgang er ukjent territorium for alle, og usikkerhet er det verste finansmarkedene vet.

Derfor er det mest sannsynlige utfallet fortsatt at Hellas sleper beina etter seg, men at man slutt vil akseptere kravene om nye kutt.

Og hangle videre i den seige greske tragedien.

comments powered by Disqus
hits