Etterlengtet PST-avgang

PST-sjef Janne Kristiansen går av. Omsider. Foto: Scanpix.

PST-sjef Janne Kristiansen hadde mange grunner til å gå av, men den som felte henne lukter påskudd lang vei.

Ingen tonangivende medier luktet skandalen etter at PST-sjefen var løsmunnet på sin pressekonferanse. Det ble riktignok stilt noen spørsmål til uttalelsen, men selv for de mest nyhetsinteresserte kom avgangen i natt som en total overraskelse.

Les også: PST-sjefen går av

Det overraskende var ikke at hun gikk av, men at det ble en sleivete uttalelse om den norske e-tjenestens arbeid i Pakistan som felte henne.

Med denne erfaringen friskt  i minne er det å håpe at den neste PST-sjefen har kunnskaper fra området og får autoritet internt og tillit eksternt

Justisminister Grete Faremo prøvde neppe å overtale PST-sjefen til å bli. Dette gikk i ekspressfart, og det viser at tilliten var tynnslitt fra før.

- PST-sjef Janne Kristiansen har informert justisministeren om at hun fratrer sin stilling. Bakgrunnen er at det er konstatert mulig taushetsbrudd gjennom offentliggjøring av gradert informasjon, het det i en pressemelding fra Justisdepartementet som ble sendt ut ved midnatt natt til torsdag.

I praksis satt PST-sjefen på oppsigelse allerede få dager etter terrorangrepene 22. juli, da hun frikjente PST og ga feil opplysninger om hva man visste om Anders Behring Breivik på forhånd.

Les også bloggen: PST overså terrorvarsling

Janne Kristiansen påstod at selv ikke Stasi kunne avslørt massedrapsmannen, men det kom senere frem at PST hadde mottatt opplysninger om hans innkjøp av kjente bestanddeler til bomben gjennom en internasjonal politiaksjon.

Senere påstod PST-sjefen at etaten ikke hadde lovhjemmel for å følge de elektroniske sporene til Anders Behring Breivik - en tolkning som flere har stilt alvorlige spørsmålstegn ved siden.

Alt i alt fremsto Janne Kristiansen som en PST-sjef på defensiven, og som hun dekket over mangler ved bortforklaringer.

Les også: Her er Kristiansens lange tabbeliste

Gårsdagens feiluttalser ville aldri i seg selv vært nok til å felle henne på noen få timer.

Knapt noen er sjokkert over at norsk etterretningstjeneste arbeider i Pakistan, og har nært samarbeid med allierte etterretningstjenester i dette området.

Det er selvsagt en alvorlig feil av PST-sjefen å bekrefte dette offentlig, men når hun først surret seg inn i dette, ville det skapt atskillig mindre oppstuss (og farlige konsekvenser) av å tåkelegge og bortforklare uttalelsen - enn å gå av, og dermed bekrefte innholdet så ettertrykkelig som mulig.

Man kan ikke bryte en taushetsplikt uten å innrømme at det man sa faktisk er riktig og underlagt taushetsplikt.

Justisministeren prøver seg riktignok på en finte: - Jeg vil understreke at det ikke er konstatert lovbrudd, men at det dreier seg om et mulig taushetsbrudd. Jeg har likevel valgt å imøtekomme Kristiansens ønske om fratredelse, sier justisminister Grete Faremo (Ap).

Man vil altså ha oss til å tro at PST-sjefen går av nærmest på timen på grunn av et mulig taushetsbrudd?

Sannheten er at PST-sjef Janne Kristiansen går av på grunn tynnslitt tillit og lite overbevisende svar på etatens arbeid før 22. juli.

Interessant nok omtaler massedrapsmannen PST-sjefen i sitt lange «manifest», der han beskylder henne for å være partioppnevnt, ha lite autoritet blant PSTs tjenestemenn, og med lite eller ingen erfaring fra saksområder.

Med denne erfaringen friskt  i minne er det å håpe at den neste PST-sjefen har kunnskaper fra området og får autoritet internt og tillit eksternt.

comments powered by Disqus
hits