hits

Vern Høyblokken

Skal Høyblokken rives, eller er den verneverdig? Foto: Nettavisen

Skal vi bruke fem milliarder kroner på å bygge opp igjen Høyblokken, eller skal vi bruke pengene på en mer effektiv arbeidspass?

Lenge før Statsbygg har sagt sitt, begynner debatten. Riksantikvar Jørn Holme er soleklar: - Høyblokka bør fredes, sier Holme - riktignok som et utspill og intet vedtak.

Ett er irrelevant, og det er hva en psykotisk schizofren massemorder med vrangforestillinger må ha ment eller ikke ment

Statsministeren «har ikke bestemt seg», og på sosiale medier raser debatten: - Er Høyblokken det fremste Norge reiste på 50-tallet? Dagens uttalelser fra Jørn Holme i Aftenposten svekker Riksantikvarens stilling, mener rikssynser Vetle Lid Larsen på Twitter.

Linjene går omtrent slik:

  • Noen vil frede Høyblokken fordi det er et av våre fremste modernistiske bygg.
  • Andre vil rive Høyblokken fordi den er stygg og lite effektiv som arbeidsplass.
  • Og så er det noen som vil bevare Høyblokken slik at ABB ikke skal få viljen sin.

Av disse argumentene mener jeg ett er irrelevant, og det er hva en psykotisk schizofren massemorder med vrangforestillinger må ha ment eller ikke ment.

Rive eller gjenoppbygge? Foto: Nettavisen/J.P.Fagerback, Wikipedia.

Selv om man tillegger Anders Behring Breivik rasjonalitet, så var han ikke imot makt og maktapparat - han var imot maktutøvelsen til Arbeiderpartiet. I sin mentale tankeboble er det ikke utenkelig at drapsmannen ville sett for seg en tilværelse på toppen av Høyblokken.

Poenget er at vi må slutte å tillegge Anders Behring Breivik meninger, og så forholde oss til hva vi tror han mener/har ment. Da gir vi en ond massedrapsmann en påvirkningskraft verken han eller hans grusomme gjerninger fortjener.

Selv om vi setter Anders Behring Breivik på sidelinjen, som han fortjener, så er likevel Høyblokkens skjebne en blanding av to debatter: Skal vi ta vare på bygningen, og i så fall - bør regjeringen holde til der?

Jeg mener ja på det første, og er i tvil om det andre.

Høyblokken er utsmykket av Pablo Picasso. Foto: Leif Ørlund, Wikipedia.
Uansett om man privat mener at Høyblokken er pen eller ei, så er den et sentralt monument over norsk etterkrigstid. Den er tegnet av arkitekt Erling Viksjø, fullført i 1958, og utsmykket av kunstnere som Carl Nesjar og Pablo Picasso.

Det hører med til historien at Høyblokken ble presset igjennom av statsminister Einar Gerhardsen, mot Oslo kommune og den daværende riksantikvarens vilje. De ville bevare det såkalte Empirekvartalet som ble revet for å gi plass til murkolossen.

Selv om man skulle mene at blokken er stygg, så er den uten tvil et symbol på norsk gjenbygging og etterkrigstid. Den er også symbolet på statens fremvekst, og Regjeringskvartalet huset før 22. juli rundt 4.000 arbeidsplasser.

Høyblokken ble bygget mellom 1953 og 1958, og medførte at man måtte rive Empirekvartalet. Foto: Leif Ørlund, Wikipedia.
Kvartalet er bygget i etapper, og man er ennå ikke ferdig med planen fra 1890 om en samlet utbygging. Også før 22. juli var sentraladministrasjonen spredt på flere steder i Oslo sentrum.

Nå har vi sjansen til å bygge effektive lokaer og å samle hele statsapparatet - men ikke nødvendigvis på området hvor Høyblokken og de lavere regjeringsblokkene står i dag.

Akkurat nå får vi vente på Statsbyggs rapport og anslag for om byggene lar seg redde og til hvilken pris. Men vi bør også utrede alternative plasseringer og bygg.

Først når alle fakta er på bordet, kan vi bestemme oss for om Høyblokken skal vernes - og om den også i fremtiden skal huse Regjeringen.

Det er slett ikke usannsynlig at konklusjonen er at Regjeringen og statsapparatet bør få nye og mer effektive lokaler, et annet sted i Oslo - finansiert ved å selge eller leie ut dagens regjeringskvartal.

Sikkerhetsaspektet lar seg løse både i Regjeringskvartalet og på andre steder.

Både politisk makt og finansiell makt er samlet i høyhus over hele verden, så det ville være underlig om akkurat det skulle være et argument mot en høyblokk i Oslo.

Høyblokken bør vernes, men at det er ikke sikkert at regjeringen bør holde til i den.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar