hits

Lærere som hater prøver

Foto: Utdanningsforbundet

Du tror det ikke før du får se det: Her er lærerne som hater prøver.

For lærernes fagforening i Oslo er prøver og målinger en torn i øyet.

- Det sier seg selv at det ikke gir oss mye arbeidsro til å jobbe med god undervisning, sier lærer Jannicke Backe Fredriksen, ved Nordstrand Ungdomsskole, som har skrevet brev til skolebyråden om saken.

En test i uka ødelegger skolen, mener lærernes fagforening. Faksimile: Dagsavisen.

Fagforeningen kaster seg på: - Dette er veldig uheldig, sier lederen for seksjon grunnskole i Utdanningsforbundet, Aina Skjefstad Andersen, til Dagsavisen.

Kampen mot målinger i Oslo-skolen er politisk og har vart siden Høyres Kristin Clemet var skoleminister.

Lærernes fagforening er imot målinger og offentlige skoleresultater, mens høyresidens skolepolitikerne tror at kunnskap og målinger vil gjøre skolen bedre.

Det nye nå er opptellinger som viser at Oslo-skolene har 33 prøver i løpet av et år - altså under en prøve i uka. Det dreier seg om ulike kommunale og statlige tester som måler hvordan elevene scorer på ulike fag.

Lærernes fagforening har alltid vært imot prøver - og spesielt offentliggjøring - av resultatene. At under en test i uka skal være ødeleggende for resultatene harmonerer dårlig med at Oslo-skolen i gjennomsnitt gjør det bedre enn skolene ellers i landet.

I verste fall er fagforeningens motvilje et uttrykk for at de ikke ønsker å bli kikket i kortene.

- I dette ligger også en grunnleggende mistillit til lærerprofesjonen, sier Skjefstad Andersen i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

Det er en ganske pussig måte å se det på, og indirekte er uttalelsen en minst like grunnleggende mistillit til dem som styrer skolenes økonomi.

Vi bruker enorme midler på grunnskolen. I snitt koster hver elev 63.000 kroner i året, og når det er snakk om  614.000 elever, så handler det om nesten 40 milliarder kroner hvert eneste år.

Likevel vet vi for lite om hvorfor Oslo-skolen gjør det bedre enn skolene i resten av landet - samtidig som det er store forskjeller også internt i Oslo.

Målinger og tester er et viktig redskap for å finne ut hvorfor en skole gjør det bedre enn andre skoler.

Det handler ikke om mistillit til lærerprofesjonen, men om å gi lærerne redskaper til å få enda bedre resultater i fremtiden.

Målingsmotstanderne har lenge hevdet at elevbakgrunn påvirker testresultatene slik at skolemålingene blir misvisende.

Nå har Statistisk Sentralbyrå undersøkt denne påstanden, og konklusjonen er oppsiktsvekkende: Skolene som gjør det godt før man justerer for slike tilfeldigheter, gjør det også godt etter justeringen.

Hva betyr det? Jo, at tilfeldigheter kan forstyrre bildet litt, men at gode skoler gjør det bra selv om man justerer for elevbakgrunn.

Du kan lese rapporten her: Value added-indikatorer. Et nyttig verktøy i kvalitetsvurderingen av skoler?

Forskerne prøver å bore dypere i hva som gjør en skole bedre en annen.

Dette er svært viktig, og det beste bidraget fra lærerne er ikke å bekjempe tester og målinger for enhver pris, men å være konstruktive - og gi innspill slik at testingene og målingene blir enda mer treffsikre.

Likevel er tendensene klare:

  • Elever som scorer godt på et trinn gjør det som regel også bra på nye tester tre år senere.
  • Skoler som gjør det godt ujustert, gjør det også godt når man justerer for andre forhold.

Spørsmålet er hvorfor den ene skolen er bedre enn den andre - der vet vi for lite.

SSB-forskerne tror på mer kunnskap, ikke mindre: - Ukorrigerte resultatmål og value added-indikatorer vil uansett bare være verktøy for å identifisere god praksis i skolen, dvs. finne de skoler som bidrar mye til elevenes læring. For å karakterisere god praksis, dvs. finne hva som kjennetegner skoler med høyt bidrag eller enda mer ambisiøst hvorfor noen skoler bidrar mer enn andre, kreves andre data og andre analyseverktøy.

Det er ingen mistillit til lærerprofesjonen, det er et bidrag til å gjøre lærerne mer profesjonelle.

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar