hits

Politiske Munch-ranere

Carl I. Hagen vil selge Munch-bilder, mens Libe Rieber-Mohn kjemper intenst for 1.500 meter i luftlinje. Montasje: Nettavisen.

Det gikk som fryktet - parhestene Carl I. Hagen (Frp) og Libe Rieber-Mohn (Ap) stanset Lambda-prosjektet i Bjørvika. Skattebetalerne kan få regningen på over en halv milliard kroner.

Etter to vedtak i Bystyret og godt over 100 millioner kroner i planlegging ombestemte Carl I. Hagen seg, og gikk sammen med de rødgrønne om å vrake det nye Munch-museet i Bjørvika.

For venstresiden handlet det om å flytte bygget 1.500 meter i luftlinje for å bruke kunstmuseet som «motor» for bydelen Tøyen.

Det er 1.500 meget dyre meter

Hva Fremskrittspartiet vil, er vanskeligere å forstå.

Den 16. mars i år sa Carl I. Hagen følgende til Dagsavisen: «Personlig synes jeg at Lambda er et staselig bygg som kan bli et viktig landemerke».

Faksimile: Aftenposten.

I går foreslo han å selge Munch-bilder for å finansiere bygget.

For en gangs skyld la han ikke til: «...i et av verdens rikeste land.».

Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås spør rett ut i en kommentar i dagens avis: - Er Carl I. Hagens problem sviktende hukommelse, spekulativt publikumsfrieri elle ren uærlighet?

Slik saken nå står er det ikke politisk flertall for noen plassering. Dermed må Munch-museet ta frem igjen nødvendige planer om vedlikehold for 400 millioner kroner for å hindre at verdensarven ikke ødelegges. Regningen har sikkert økt siden den kalkylen ble laget, og den kommer på toppen av de over 100 millioner kronene som er brukt på Lambda-prosjektet (som altså er vedtatt to ganger tidligere i Oslo bystyre før Carl I. Hagen ombestemte seg).

Hvilke argumenter ble så brukt i debatten?

Venstresiden fremstiller valget mellom Bjørvika og Tøyen som en kamp mellom øst og vest - som arbeidere mot fiffen. En kikk på kartet over viser at det er en ren konstruksjon. For en som har gått i området de siste 15 årene er det lett å avfeie argumentet som ren retorikk. Munch-museet har ikke vært noen «motor» for Tøyen de siste 47 årene, og kommer ikke til å bli det de neste 50 årene heller.

I Oslo-folks bevissthet er både Bjørvika (som grenser til Grønland og Gamlebyen) og Tøyen på østkanten. Forskjellen er at Bjørvika tilbyr samlokalisering med Operaen, og en mulighet til å lage et kultursentrum av internasjonal klasse - på en flott tomt ned mot vannet. Dagens plassering på Tøyen er i en dump mellom et loslitt Tøyen-senter og en parkeringsplass, som til overmål blir en byggetomt for Naturhistorisk Museum de neste årene.

Carl I. Hagen er bekymret for kostnadene. For å sette den bekymringen i en sammenheng, så handler det altså om bygget som skal romme en kunstarv verdt 60-70 milliarder kroner. Hva Munch-museet vil koste på Tøyen eller Tullinløkka, aner verken Carl I. Hagen eller resten av flertallet i Oslo bystyre.

Det vi vet er at gårsdagens vedtak setter prosessen mange år tilbake, gjør planleggingen til over 100 millioner kroner  bortkastet, og at Munch-museet må pusse støv av midlertidige behov for utbedring.

Det er 1.500 meget dyre meter.

Nå skal saken utredes på nytt, og legges frem for Bystyret innen 1. juli.

Slik saken nå står er det beste alternativet å finne frem utkastet som kom på 2. plass i konkurransen; nemlig Yin Yang.

Yin Yang tilfredstiller alle krav, det er lavere - og det passer fint inn i Bjørvika.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar