hits

Smør-bukken til havresekken

Tines konsernsjef Stein Øiom gjør lurt i legge seg flat i mangelen på det forgjettede smøret. Foto: Tine.

Tine har skylden for smørkrisen, det er det ingen tvil om. Spørsmålet er om den også betyr slutten på å sette bukken til havresekken.

Selvsagt finnes større tragedier enn at Norge mangler smør før jul.

Men vi har liksom vent oss til at et moderne samfunn klarer å fylle butikkhyllene med meieriprodukter.

Norsk landbruk er gjennomregulert. Smørkrisen er en styringskrise

Når nordmenn reise til Sverige for å hamstre smør, så minner det om etterkrigstidens rasjoneringskort.

De fleste andre bransjer takler svingninger i etterspørsel, så  Tines konsernsjef Stein Øium gjør klokt i å beklage, legge seg flat og innrømme at de handlet for sent.

Smørmangelen var varslet siden i sommer, men først den 28. november ba Tine Råvare om lavere tollsatser på smør slik at det ble mulig å importere.

Hadde Tine Råvare gjort det før, ville vi ikke hatt noen smørkrise - uansett lavkaloridietter og dårlig sommerbeite.

Så enkelt er det.

For en gangs skyld er det nemlig umulig å skylde på markedet. Norsk landbruk er gjennomregulert. Smørkrisen er en styringskrise.

Det største paradokset er at det er bøndenes eget selskap - Tine - som er satt til å bestemme hvor mye smør som skal trengs.

Som om det ikke er nok, er også Tine en konkurrent i butikkhyllene med private aktører som Synnøve Finden.

Likevel har Tine i praksis monopol på melkeomsetning..

Bukken er altså satt til å passe to  havresekker.

Det er ingen tvil om at smørkrisen kunne vært avverget. Det er nok smør i verden. Smør er en børsnotert vare, og både EU og USA har store smørlagre (se grafikken).

Her kan du følge lagerne: Smørlagrene i USA og EU 

Smørprisen er heller ikke eksepsjonelt høy.

Her kan du følge smørprisene: Priser fra smørbørsene 

Som et av verdens rikeste land, med Europas høyeste matpriser, har norske forbrukere både vilje og kjøpekraft til å betale for smør. Men i spillet om landbruksvarer har ikke forbrukerne noe de skulle ha sagt.

Det er bondeorganisasjonene som bestemmer.

Kilde: CLAL.it

Smørkrisen er en varslet krise. Melkeproduksjonen har falt de siste årene, men likevel har bøndene regler som «straffer» økonomisk de bøndene som produserer mer enn melkekvoten sin. Denne absurde regelen ble ikke fjernet før i denne uken!

Poenget er at bøndene er mer bekymret for overproduksjon enn av å bli utsolgt. De taper når vi får store lagre med smør, mens vi - det vil si forbukerne - taper mest når hyllene er tomme.

Det kan være en forklaring på at Tine Råvare reagerte mange måneder for sent.

Les også bloggen: Tine styrte mot smør-krise 

Bøndene og forbukerne har ikke samme interesser, og derfor er det underlig at bøndenes eget selskap har fått rollen som markedsregulator.

Staten har altså satt bort det som burde være en offentlig oppgave til leverandøren.

Kunne det vært gjort annerledes?

Svaret er ja, men ikke ved å slippe alt løs.

Forbrukerne er tjent med et system som gir dem stabile priser og fulle butikkhyller. For å få til det trengs en markedsregulator - det vil si en aktør som «flater ut» råvareprisene ved å kjøpe og selge smør for lager. Hvis hver bonde skulle ta beslutninger langt frem i tid, ville vi risikert stadige smørberg og smørkriser.

Men et betyr ikke Tine bør gjøre den jobben. Slett ikke. Den naturlige løsningen er at det er en offentlig oppgave, som hverken utføres av Tine Råvare eller av bøndene/leverandørene.

Tine Råvare har fått stygge riper i lakken denne høsten.

Bommer de en gang til, risikerer de å bli avskiltet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar