hits

Staten håver inn

Her havner pengene - hos Finansdepartementet og finansminister Sigbjørn Johnsen. Foto: Scanpix.

Politikerne har råd til både skatteletter, bedre veier og satsing på helse. Nye tall viser at staten fikk inn 17 milliarder kroner mer enn antatt i fjor.

Når norske politikere diskuterer økonomi, høres det ut som om staten går konkurs om formueskatten settes ned eller det blir lavere skatt på inntekt.

I virkeligheten er det en vrangforestilling.

I 2010 hadde offentlig forvaltning «et overskudd på 282 milliarder kroner (...) en oppjustering på 17 milliarder kroner sammenlignet med forrige publisering», skriver Statistisk Sentralbyrå.

Les saken her: Kraftig oppjustering av skatteinntektene

17 milliarder kroner er nokså mange penger, og det kommer altså overraskende. Staten fikk inn mer penger enn politikerne trodde. Til sammenlikning er summen av formueskatten i Norge på 12 milliarder kroner.

Nå sier ikke jeg at «julegratialet» på 17 milliarder kroner nødvendigvis bør gå til å kutte formueskatten. Poenget mitt er at politikerne later som om det er en rød strek som definerer hva som er forvarlig eller ikke, og fremstiller det som om skatteletter betyr dårligere offentlige tilbud.

Sannheten er staten har en enorm formue og finansielle muskler til både å sette skattene lavere og finansiere bedre offentlige tilbud - hvis man vil.

I år blir overskuddet ifølge revidert nesten 50 milliarder høyere enn antatt i Nasjonalbudsjettet. Kilde: Finansdepartmentet.

Bommen for 2010 gjaldt altså et år som for lengst er over. For 2011 tegner det også til å bli skivebom. I Nasjonalbudsjettet for 2011 (som Stortinget vedtok i fjor høst), trodde departement og politikere at overskuddet på statsbudsjettet skulle bli 266 milliarder kroner.

Et drøyt halvår senere - i revidert - er anslaget 313 milliarder. Pytt sann, det var bare 47 milliarder i bom, eller sånn røft regnet fire ganger formueskatten.

De som ville bruke mer penger i fjor høst var altså mer ansvarlige enn kritikerne ville ha det til.

Nå spår de samme bekymret at neste års overskudd blir 339 milliarder kroner.

En annen politisk gjenganger er sutringen fra kommune-Norge. Det er ikke måte på hvor sulteforet kommunene er. Også her er bildet annerledes når man ser på tallene. I 2010 økte kommunenes inntekter med 20 milliarder kroner fra året før. Det sanne bildet er at kommunene får mer penger hvert eneste år, men at de likevel går med underskudd fordi forbruket øker mer (aller mest til økte lønninger).

Et interessant fenomen er at den økonomiske politikken diskuteres relativt frikoblet fra den økonomiske virkeligheten.

På Stortinget flagrer merkelapper som «uansvarlighet» når noen vil bruke mer enn Finansdepartementet legger opp til. Spesielt hvis det er snakk om lavere skatter. I virkeligheten bommer departementet nesten alltid på sine anslag.  Eller som det heter på departementalsk, har det «vært betydelige revisjoner i Finansdepartementets anslag».

Her kan du se hvor mye de har bommet:  Anslag for strukturelt, oljekorrigert underskudd gitt på ulike tidspunkt

Forklaringen er at Norge er et Kuwait, der fastlands-Norge går med store underskudd, og der oljepengene går innom et fond av aksjer, obligasjoner og eiendom i utlandet,  før de brukes til å bygge veier, drive skoler og sykehus.

Det vi tjener i Nordsjøen, investeres på utenlandske børser for å gi avkastning til å holde hjulene i gang i kommune-Norge og annen offentlig virksomhet.

Den virkelig store diskusjonen - nemlig om vi skal bruke oljeformuen til å skape økonomisk vekst og velstand i Norge - drives ikke. Den er «uforsvarlig».

Politikerne later som om de tror at Oljefondet gir 4 prosent realavkastning i året (historisk har det vært under, akkurat nå er det krise) - og de later som om de tror at akkurat handlingsregelen er en slags naturlov for hva som er forsvarlig eller ei.

Diskusjonen om man må velge skattelettelser eller bedre veier er meningsløs.

I virkeligheten handler den om man vil spare penger selv eller om man heller vil at staten skal spare dem for oss.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar