hits

Dobbeltmoralsk om au pairer

Dette er også hverdagen: En au pair som et familiemedlem som hjelper til mot å få gratis kost og losji, og lommepenger. Foto: Scanpix.

De aller fleste filippinske au pairer som kommer til Norge, arbeider seg selv og familien sin ut av fattigdom. Ordningen er stort sett til glede for alle involverte.

Norge har mellom 1.500 og 2.000 au pairer. Ordet betyr «på like fot», og ordningen var historisk en kulturutveksling hvor unge jenter (stort sett) bodde i vertsfamilier, lærte seg språk og kultur, og fikk gratis kost og losji mot å bidra noen timer med husarbeid og barnepass.

Les mer om bakgrunnen: På like fot

I dag er ordningen reelt sett en av få muligheter fattige kvinner fra for eksempel Filippinene har for å arbeidsinnvandre til land som Norge, som effektivt har stengt grensene for arbeidsinnvandring for andre enn eksperter og folk som hjelper til i landbruket (!).

Sett med en filippinsk au pairs øyne er Norge et av de beste stedene i verden

I Europa vektlegges kulturutveksklingen, mens au pairer i resten av verden omtales som hushjelper. Man skal ikke ha snakket med mange au pairer før man får høre redselshistorier om hvordan de blir behandlet andre steder i verden. Ifølge dem er «verstingene» kinesiske vertsfamilier i land som Hongkong og Singapore. Beskrivelsene tyder på at au pairene behandles som moderne slaver, behandles nedverdigende, betales med luselønn og har nesten ikke fri.

Sett med en filippinsk au pairs øyne er Norge et av de beste stedene i verden.

Norske regler sier at en au pair ikke skal jobbe mer enn fem timer om dagen med lettere arbeidsoppgaver som husarbeid, barnepass og stell av dyr.

De skal ha fri kost og losji, anledning til å lære norsk og ha fritidsaktiviteter, og de skal motta minst 4.000 kroner i lommepenger/lønn.

Dessverre er reglene også dobbeltmoralske: - Du kan ikke arbeide hos andre arbeidsgivere (...) og du kan ikke kombinere arbeidet som au pair med annet arbeid, verken mot betaling eller gratis, heter det i UDIs regelverk, hvor det heter at «formålet med au pair-ordningen er kulturutvekskling».

Alle vet at dette er bare er halve sannheten.

Lene Løvdahl, leder i rettighetsprsosjektet til Juridisk rådgiving for kvinner (JURK).
Leder for rettighetsprosjektet til juridisk rådgiving for kvinner (JURK), Lene Løvdal, har helt rett: - For å sikre au pairenes rettigheter er vi opptatt av å kalle en spade for en spade, og kalle det de gjrø for arbeid med det rettsvern som følger med.

De filippinske au pairene kommer til Norge fordi lønnen ofte er ti-femten ganger høyere enn på Filippinene. Etter to år i Norge (maksimumstid), har de forsørget familien hjemme og i mange tilfeller spart opp penger til å bygge seg nytt hus.

Samtidig er det selvsagt kulturutveksling i å lære norsk og engelsk, se hvordan en moderne velferdsstat fungerer, og i mange tilfeller skaffe seg kunnskaper som gir et helt annet liv tilbake på Filippinene.

At au pairene ikke kan arbeide legalt ved for andre enn vertsfamilien er ikke av hensyn til dem, men for å beskytte norske arbeidstakere. Da blir det ekstra hult å skyve hensynet til au pairene foran.

Dette er intet forsvar for vertsfamilier som utnytter au pairer til å arbeide 12 timer i døgnet.

Alle au pairer til Norge må via UDI for å få oppholdstillatelse. Det gjør at norske myndigheter vet hvem de er. En logisk konsekvens er at man opplyser au pairene om hvilke rettigheter de har, og innfører ordninger og instanser hvor de kan melde fra om overgrep uten å frykte utkastelse. En au pair har for eksempel full rett til å bytte vertsfamilie, men det er en rettighet ikke alle kjenner til.

Grov utnyttelse av au pairer er både umoralsk og straffbart. Når det forekommer, bør det være et signal for norske myndigheter til å gi au pairene et forsvarlig vern.

Samtidig må vi ikke glemme hovedpoenget: Au pairene kommer til Norge for å skape en bedre økonomisk tilværelse for seg selv (og ofte resten av familien) hjemme på Filippinene. Når ordningen ikke misbrukes, er den utmerket både for verftsfamilien og de som kommer hit.

Det er bra å gi au pairene bedre rettsvern, men vi gjør dem en bjørnetjeneste ved å praktisere en dobbeltmoral og late som det kun er snakk om kulturutveksling.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar