hits

Foretrekker gresk tragedie

Den greske statsministeren George Papandreou snakker med mediene under G20-toppmøtet i Cannes. Foto: Ap/Scanpix.

Hellas må velge om landet vil være med i eurosamarbeidet, eller seile sin egen sjø. Forsøk på utpresning vil neppe lykkes.

Mange kommentatorer er i villrede om hva den greske statsministeren George Papandreou egentlig vil med å arrangere folkeavstemning om EUs krisepakke.

Noen tror det er for å skaffe ryggdekning for harde innstramminger - andre mener at det egentlige motivet er å presse mer ut av EU-landene.

Vår utenrikshandel med Hellas er på rundt en promille av vår totale utenrikshandel.

På toppen er det usikkert hva som skjer om Hellas svarer nei.

Formelt virker det som grekerne kan stemme ned EUs krisepakke, men fortsatt være medlem i EU og delta i eurosamarbeidet.

Reelt vil det neppe skje, og meldingen til Papandreou fra de andre EU-lederne er at landet må stemme om ja eller nei til eurosamarbeidet - ikke bare krisepakken. I tillegg krever man at Hellas fremskyver avstemningen til begynnelsen av desember.

Ett av de følgende scenarier virker mest sannsynlig:

  • Grekerne stemmer ja til krisepakken, og støtter innstrammingene som kommer.
  • Grekerne stemmer nei, og landet forlater eurosamarbeidet og innfører drakmer.

Som en gresk kommentator sa det i går - folket må velge mellom frykt og sinne.

Begge disse alternativene er til å leve med for de andre EU-landene. De har råd til å la Hellas gå overende, og kan kanskje til og med tjene på at landet går ut av eurosamarbeidet. Den økonomiske kreftsvulsten er borte, og man kan konsentrere seg om å beskytte Italia og Spania.

Etter kraftige kursfall i forsgårs, steg børsene i Europa og USA i går.

Det verste utfallet er at grekerne stemmer nei til krisepakken, uten å melde landet ut av eurosamarbeidet. Da vet ingen hva som skjer fordi det er usikkert om de andre landene kan tvinge Hellas ut. I verste fall får vi total kollaps i Hellas og en langvarig politisk krise i EU. Dette frykter finansmarkedene mest av alt.

I går begynte G20-toppmøtet i Cannes, og den greske statsministern ble kjørt til veggs av Frankrike og Tyskland. EU vil holde tilbake de neste åtte milliarder euroene til Hellas har gjennomført folkeavstemingen.

- Papandreou fikk klar beskjed om å fremskynde folkeavstemningen til tidlig i desember og at avsemmingen må dreie seg om Hellas fortsatt skal delta i euroblokken, ikke kun en avsteming om den fremforhandlede innstrammingspakken, er oppsummeringen fra DnB NOR Markets analytiker, Kyrre Aamdal.

Hellas har et bein i avgrunnen, og henger sammen med resten av eurolandene i et tynnslitt rep. Men i Norge går alt på skinner - tilsynelatende. Ferske jobbtall viser at vi fortsatt har 3,2 prosent ledighet.

Om Hellas går konkurs, får det isolert sett minimale virkninger for oss. Vår eksport til grekerne er omtrent som vår eksport til Island. Vår utenrikshandel med Hellas er på rundt en promille av vår totale utenrikshandel.

For oss er Hellas ubetydelig, men rundt 80 prosent av all norsk eksport og 70 prosent av norsk import kommer fra EU. Landene som betyr noe for oss er Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike.

For oss - som for de aller fleste av de 500 millioner innbyggerne i EU - er det viktigste at den greske smitten ikke treffer Italia og Spania.

Grekerne får det blytungt, men alle landene rundt vil foretrekke en gresk tragedie fremfor å la seg utpresse.

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar