hits

De hellige egosyklistene

Finn en feil. Foto: Berit Roald, Scanpix.

Man pirker ikke ustraffet i egosyklister som vil ha veibanen for seg selv.

For å begynne med varefakta: Undertegnede liker å sykle, og sykler ofte til jobb - også på strekningen jeg i går skrev om på Mosseveien.

Gårsdagens blogg.

Påstander om at jeg ikke aner hva jeg skriver om, og at jeg egentlig er en bilist som hater syklister, preller av - for å si det forsiktig.

Det hindrer ikke sykkelentusiaster i å gå  bananas etter at jeg i går tok til orde for å forby sykling i veibanen der det finnes gode, alternative sykkelveier.

Hersketeknikken er velkjent:

a) Jeg aner ikke hva jeg snakker om, siden jeg sikkert er en fet matpakkebilist.

b)  Det er bilene og bilistene som er problemet.

c) Sykkelstiene kan ikke brukes, for der er det gående.

Det interessante er verdensbildet til egosyklistene: Alle andre får hversågod ta hensyn til dem, og det er helt utenkelig at de selv skal ta hensyn til noen som går på gang- og sykkelstien slik at de kommer noen sekunder senere på jobb.

Verdensbildet underbygger mitt poeng: Her er det noen Birken-fantaster som insisterer på å bruke rushtrafikken til personlig trening, og som seiler under falsk flagg som miljøvennlige idealister på vei til jobb.

Du kan lese bloggen og debatten her: Forby sykling i veibanen

Nå gruer jeg meg bare til rulleskientusiastene også mener at E-18 er en fin treningsstrekning på vei til jobb....

Ironi til side, la oss se på innvendingene.

Er det bilene og bilistene som er problemet? Ja, langt på vei. Bilkjøring er risikabelt og forurensende, men for mange et nødvendig onde.

Sykkelveinettet er for dårlig og har mange «feller» for syklistene: Enig.

Men er det virkelig gode begrunnelser for å insistere i å sykle i veibanen i rushtrafikken på en av landets mest trafikerte veier, når det finnes et utmerket alternativ femti meter unna?

For å repetere:

Hver morgen ser jeg egosyklister velge veibanen foran gang- og sykkelstien på vei inn til byen. Det er først og fremst farlig for dem selv, men det skaper også farlige situasjoner fordi busser og andre biler må krysse en dobbel gul midtlinje hvis de skal forbi en syklist som ikke holder farten.

Hver ettermiddag er det bussene sin tur til å kjøre sakte i et åpent kollektivfelt fordi det er en gulkledt racersyklist foran og veibanen til venstre er full av privatbiler.

Om morgen er syklingen risikabel, om ettermiddagen er den irritabel - for alle andre enn syklisten.

Som altså kunne valgt gang- og sykkelveien, og erfart noe helt nytt: Nemlig å ta hensyn til gående noen få hundre meter.

Eller er det slik at egosyklistene er den eneste gruppen som ikke skal ta hensyn til noen?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar