hits

Pinlig Nansen-jubileum

Fridtjof Nansen fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for flyktninger. I dag har Norge 400 barn som har vært i Norge mer enn tre år uten noen løsning. Foto: Scanpix.

150 års-dagen til Norges største humanist, Fridtjof Nansen, feires med en uverdig behandling av rundt 400 papirløse barn.

I dag er det 150 år siden Nansen ble født.  Den norske polfareren, oppdageren, diplomaten og vitenskapsmannen fikk i 1922 Nobels fredspris for sin innsats for flyktningene etter første verdenskrig.

Slike pass ble utstedt til 450.000 statsløse flyktninger.

Det mest kjente symbolet er Nansenpasset, som ga 450.000 statsløse flyktninger en identitet og muligheten til å reise over grenser.

For denne virksomheten fikk også Nansenkontoret Nobels fredspris i 1938.

Norge har altså en stolt humanitær historie i vårt arbeid for papirløse flyktninger.

Desto mer pinlig må det være for statsminister Jens Stoltenberg å få «Nansenpasset 2011» fra Jasmin Tunc (16), på vegne av de rundt 400 barna som har bodd mer enn tre år i Norge uten å ha rett til opphold.

Nei til jobb, nei til skole, nei til ferie, nei til frihet og mange andre nei'er videre som jeg ikke kan telle

Jasmin og hennes familie kommer fra Libanon. Hun har bodd ni år i Norge - og fått avslag fra Utlendingsnemda (UNE) i ni år på rad, ifølge Aftenposten.

I et åpent brev skriver hun: «Nei til jobb, nei til skole, nei til ferie, nei til frihet og mange andre nei'er videre som jeg ikke kan telle».

Barna får ikke bli her, men de kan heller ikke sendes tilbake. Og regjeringen har brukt lang tid på å finne ut hva den skal gjøre med barna.

Justisminister Knut Storberget har bebudet en stortingsmelding før jul.

Det er underlig at ikke statsminister Jens Stoltenberg møter mer motbør i egne rødgrønne rekker for behandlingen av papirløse og/eller ureturnerbare flyktninger her i landet. I iveren etter å vise fasthet og handlekraft har man fullstendig mistet Nansens humanistiske idealer av syne.

I de aller fleste andre land får man amnesti når man har vært i landet i mange år. I Norge finnes familier som har bodd her i 17 år uten å få fast opphold.

Hun er 16 år, og har bak seg ni år med avslag. Faksimile: Aftenposten.
Det mest vanvittige utslaget var da ethiopiere som har bodd her i en årrekke og hatt arbeid, plutselig mistet skattekort og muligheten til å livnære seg med arbeid.
Justisdepartementet frykter at det vil bli en «smitteeffekt» hvis man belønner folk som trosser norske vedtak og blir i landet. Det er et poeng, men hvor godt det er, kan diskuteres. Men det som åpnebart er et poeng er at folk som oppholder seg i Norge uten lovlig adgang til å jobbe og tjene penger, lett havner i kriminalitet.

Vi har tusenvis av papirløse som ikke sendes hjem, og som livnærer seg under radaren på offentlige myndigheter.

Det er ikke bare strutsepolitikk, det er en skamplett: Enten får man sende folk ut, eller så må man akseptere at de ikke kan tvangsutsendes og legge forholdene til rette for at de kan livnære selv.

Den 16-årige Jasmin Tunc er en påminnelse om at humanisme ikke handler om store og tomme ord - men om handlinger som krever mot, vilje og ofre.

Det er arven etter Fridtjof Nansen.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar