hits

La Utøya være i fred

Slik husker vi reaksjonen på massakren. Foto: Gunnar Stavrum, Nettavisen.

Arbeiderbevegelsens egen forfatter, Roy Jacobsen, mener at Utøya bør være i fred, og bli et nasjonalt minnesmerke.

I dagens utgave av A-magasinet går Jacobsen langt i å antyde at Utøya ikke bør gjenoppbygges, men gjøres til et minnesmerke over massakren som drepte 69 mennesker.

Faksimile: Aftenposten.
Også fra annet hold melder tvilen seg om det er riktig å gjenoppbygge øya og drive videre.

Massakren på Utøya krevde 69 menneskeliv. Noen titalls ble hardt skadet, mens kanskje så mange som 500 unge mennesker vil plages av traumer i lang tid fremover.

For noen av dem er det en overvinnelse og en seier å komme tilbake til Utøya. For andre er det det siste de vil gjøre. Begge deler må respekteres.

De første dagene etter massakren var mantraet at «vi skal ta Utøya tilbake».

AUF skulle vise at Anders Behring Breiviks feige ugjerninger ikke ville seire mot folkestyret.

Det kan være en verdig og god løsning å bevare øya som den er, som et nasjonalt minnesmerke over tragedien.

Det var en idealistisk tanke, men i dag fremstår det ikke like klart.

Massedrapsmannen lyktes i å ta mange liv, men oppnådde det motsatte av det han planla. Han er isolert, og Norge har vendt ryggen til både hans gjerninger og hans tanker. Folkestyret har seiret.

Men vi skal aldri glemme ugjerningene han gjorde på Utøya. Derfor er Roy Jacobsens ettertanke viktig, og det kan være en verdig og god løsning å bevare øya som den er, som et nasjonalt minnesmerke over tragedien.

Det er samtidig en påminnelse av hva en enkelt fanatiker er i stand til å gjøre, forblindet av egne tanker, og blottet for medfølelse.

Roy Jacobsen mener at Utøya i dag minner om Spor 17 på jernbanestasjonen Grünewald i Berlin, hvor jødetransportene i sin tid rullet ut. Nå er det et enkelt, ubrukt jernbanespor på en travel stasjon.

Man har latt det være ubrukt i 65 år «slik at busker og trær fritt har vokst opp mellom skinner og sviller og forvandlet det hele til en grotesk skulptur, et av de mest sjokkerende og likevel verdige monumenter: naturens kamp mot det forgagne, tidens tann, som arbeider og arbeider uten å seire, slik det må være i et sivilisert samfunn, som skal huske, men også gå videre».

Forfatter Roy Jacobsen rapporter fra Utøya. Faksimile: A-magasinet.
Jacobsen trekker linjene til utryddelsesleiren Natzweiler, og forteller at man i dag finner «leiren slik den så ut da drapene pågikk, bare svært skånsomt vedlikeholdt, et Pompeii størknet i tiden, så man skal kunne "se"  det som skjedde med datidens briller, så godt det lar seg gjøre, etter fattig evne».

Med en enkel påskrift: «I disse skogene hersker den absolutte stillhet».

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar