hits

Frp, de forfulgtes parti

Frp-leder Siv Jensen mener at mediene forfølger partiet.

Å være paranoid er ikke noen garanti for ikke å bli forfulgt.

Det er noe rituelt over skyggeboksingen mellom Fremskrittspartiet og mediene. Som i den ferske saken om Frp-politikeren som dro til Riga for å kjøpe sex. I likhet med tidligere saker erkjenner partiet at noe kritikkverdig har skjedd, men likevel mener man seg forfulgt av mediene.

Jeg vet jeg er paranoid, men jeg forstår ikke hvorfor folk på død og liv skal forfølge meg av den grunn.

Mediene svarer ved å vise til det kritikkverdige som er avslørt, og påstå at de behandler Frp som alle andre partier.

Trolig ser begge parter seg tjent med denne «skyggeboksingen».

Faksimile: Dagsavisen

I Dagsavisen skriver redaktør Arne Strand: - Frp har etter min mening aldri fått dårligere behandling av norske journalister og redaktører enn andre partier.

I VG skriver Frithjof Jacobsen: - Hoksrud-saken ble holdt varm av Siv Jensen. Men nå handlet det mest om at Frp også var et offer i saken. Som vanlig.

I Dagbladet skriver Marie Simonsen under tittelen «Forfulgt igjen»: - Etter en viss alder må du slutte å skylde på andre.

Kommentatorene er altså rørende enige om at mediene behandler Fremskrittspartiet som alle andre. Det mener neppe partiets velgere, og i hvert fall ikke partiets ledelse.

Man kan bli paranoid av mindre.

Jeg tror det er lurt å skille mellom to forhold: Medienes dekning av Fremskrittspartiets politikk - og medienes dekning av enkeltpolitikeres handlinger.

For å ta det siste først: Selv om Frp har hatt sin dose av personavsløringer, har også andre enkeltpolitikere fra andre partier fått kjørt seg i mediene.

Arbeiderpartiet har blant annet hatt Tore Tønne, Terje Rød-Larsen, Manuela Ramin-Osmundsen og Gerd-Liv Valla.

Høyre har hatt mediestormer rundt Jan P. Syse og Per Ditlev-Simonsen.

Og i sentrum har man hatt Jan Birger Medhaug (Krf) og Åslaug Haga (Sp).

Faksimile: Dagbladet

På punktet om enkeltpersoner mener jeg at Frp har fått omtrent som de andre.

Derimot kan det knapt være tvil om at Fremskrittspartiet har hatt tiår i motvind når det gjelder medienes gjengivelse av partiets standpunkter.

Partiet har vært landets største på galluper uten at noen profilerte mediemennesker kan mistenkes for å være partisympatisør.

Antallet støtteerklæringer på lederplass i noen toneangivende aviser kan telles på fingrene til en sagbruksmedarbeider.

Hovedinntrykket er at Frp er et «brunt» og fremmedfientlig parti - til tross for at politikken de har stått for på innvandringsfeltet nå har fått gjennomslag også i de andre partiene.

I sommer har partiet blitt tillagt et slags psykologisk medansvar for massedrapene til Anders Behring Breivik (som var partimedlem for ti år siden).

Det er kanskje ikke så rart at Siv Jensen fremstår som litt paranoid.

For å sitere Dusteforbundets skaper, Fredrik P. Stabel:  «Jeg vet jeg er paranoid, men jeg forstår ikke hvorfor folk på død og liv skal forfølge meg av den grunn.».

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar