hits

Dødsstraff er barbarisk

17 år gamle Alireza Molasoltani ble i går hengt på åpen gate i Iran. Foto: Iran Human Rights.

En 17-åring gråter og ber for sitt liv, men blir hengt midt i gaten utenfor Teheran i Iran. Noen timer senere blir Troy Davis henrettet i USA. Dødsstraff er en barbarisk straffemetode og en skam for statene som praktiserer den.

Norge har mange utfordringer, men vi har også mye å være stolt over. Vår reaksjon etter terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya var kjærlighet, og ikke hat. Og knapt noen har foreslått dødsstraff for massedrapsmannen Anders Behring Breivik som drepte 77 mennesker.

En henrettelse er et drap fra statens side, et overlagt drap. Døddstraffen er grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling av mennesker

Dette står i skarp kontrast til et regime som Iran, som med kaldt blod henretter en unggutt. Eller USA, som fullbyrder dødsdommen, til tross for at det ble reist alvorlig tvil til dommen. Det fantes ingen tekniske bevis mot Troy Davis, og sju av ni vitner som pekte ham ut, har siden gått tilbake på sine forklaringer, angivelig fordi de ble presset av politiet.

Kilde: Wikipedia
Iran henrettet en ungdom, USA en mann som kanskje var uskyldig. Men det prinsippielt viktige er at stater som fullbyrder dødsstraff, sitter fast i en straffemetode fra middelalderen. Det er brudd på FNs menneskerettigheter, som sier at «enhver har rett til liv».

For å sitere Amnesty: - En henrettelse er et drap fra statens side, et overlagt drap. Døddstraffen er grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling av mennesker.

Her kan du lese mer: Spørsmål og svar om dødsstraff

Lite tyder på at dødsstraff virker avskrekkende og forhindrer kriminalitet. Undersøkelser viser at antall drap ikke synker når dødssstraff blir innført, og det er heller intet som tyder på at drapstallene øker, hvis man fjerner den.

Ifølge Amnesty ble 2.024 mennesker dømt til døden i 67 land i fjor. som kartet viser, praktiserer dødsstraff i endel land (røde på kartet) - mens de aller fleste land enten har avskaffet dødsstraffen helt (blått), beholdt den for ekstreme forbrytelser i krigstid (grønt) eller ikke praktiserer henrettelser (orange).

Her er listen: Land som har avskaffet dødsstraff og land som fremdeles har dødsstraff

Å være for eller imot dødsstraff er et moralsk spørsmål. De fleste som blir henrettet har gjort grusomme handlinger, ofte kaldblodige drap.

De fortjener hard straff.

I Norge er begrunnelsen for straff både allmennpreventiv (å avskrekke andre fra kriminalitet), individpreventiv (få forbryteren til å unngå nye lovbrudd i fremtiden), beskytte oss andre (ved å sette forbryteren i fengsel).

Siviliserte samfunn har forlatt gjengjeldelse som prinsipp, og det er lett å forstå: Det er ikke mulig å gjengjelde Anders Behren Breiviks handlinger med mindre vi gjeninnfører middelalderens torturmetoder.

For Norge er det et dilemma at en av våre viktigste allierte (USA) praktiserer dødsstraff, som vi oppfatter som systematisk brudd på menneskerettighetene. Vår olje- og energiminister Ola Borten Moe er for øyeblikket på besøk i Kina, som henretter flere tusen mennesker hvert år. Og vi har omfattende handel med mange av de andre landene som henretter forbrytere.

Norge er et lite land i verden, men vi bør bruke vår lille innflytelse til å fordømme all bruk av dødsstraff - enten det gjelder en 17-åring som blir hengt på gaten i Iran, eller en mulig uskyldig mann som blir drept med gift i Georgia, USA.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar