hits

Bravo, Lektorlaget!

Senttralstyret i Lektorlaget - fra venstre Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeth Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro Elisabeth Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng. Foto: Lektorlaget.

Mens andre lærerorganisasjoner klager på nasjonale prøver, holder Norsk Lektorlag læringsfanen høyt: - De nasjonale prøvene er nødvendige, sier lektorlagets leder Gro Elisabeth Paulsen.

Hele gårsdagen gikk samme plate om igjen på NRK Radio. Basert på anonyme kilder og politisk argumentasjon i boken «Kunnskapsbløffen» mente NRK å kunne slå fast at gode resultater i Oslo-skolen skyldes juks og fanteri.

Faktagrunnlaget var tvilsomt: Kunnskapsbløffen

I dag viser det seg at en sentral lærerorganisasjon har et helt annet syn på nasjonale prøver enn de andre.

- De nasjonale prøvene gir indikasjoner på læringsresultatene i skolen, selv om de selvsagt ikke viser et fullstendig bilde. De gir viktig informasjon om læringsresultater, både til bruk på skolenivå og nasjonalt, mener Lektorlaget.

- Før vi fikk ekstern vurdering av skolen, altså før PISA og de nasjonale prøvene, utviklet mange skoler en svak interesse for om elevene lærte noe eller ikke. Man kunne tillate at store elevgrupper verken lærte å lese eller regne, mener Gro Elisabeth Paulsen.

Norsk Lektorlag var ikke bare for nasjonale prøver helt fra starten av - de beklaget også at de ikke ble innført i videregående skole slik at våre skolepolitikere tidligere kunne ?oppdage? de mange elever som mangler grunnlaget som trengs for å gjennomføre videregående ? selv om de offisielt har bestått grunnskolen.

Les hele uttalelsen her: Nødvendige nasjonale prøver

I NRKs gjengivelse av Kunnskapsbløffen høres det ut som om Oslo står i en særstilling i å drille elever i prøvemetoden, og å holde svake elever unna resultatene.

NRK hevder å ha snakket med «rundt 20 lærere», men forteller ikke hvordan de plukket ut akkurat de av en mengde på rundt 9.000 lærere i Oslo. Uten å kjenne NRKs utvalgsmetode, tillater jeg meg å tvile på at utvalget skjedde statistisk tilfeldig.

Det er uansett null dekning for å hevde at Oslo-skolene oppfører seg annerledes enn skolene i resten av Norge. Dessuten er det så mange systematiske forskjeller i hvordan skolene scorer, at juks ved enkeltskoler ikke kan være særlig omfattende (hvis man da ikke mener at jukset er systematisk fordelt mellom øst og vest, og mellom store og små skoler etc.)

Også boken Kunnskapsbløffen svekkes av at episoder er anonyme, og at kritiske lærere ikke står frem - angivelig fordi de frykter represalier. Det gjør det umulig å etterprøve påstandene.

De nasjonale prøvene måler ferdigheter i norsk, engelsk og matematikk i 5. klasse og i ungdomsskolen.

For å minne om et funn: Ved syv skoler i Oslo scorer mer enn halvparten av elevene på dårligste nivå i både engelsk, norsk og matematikk!

En motforestilling er at lærerne kan drille elevene i å svare riktig på matematikkspørsmål og gi korrekt svar på engelsk og norsk.

Skrekk og gru! Det er altså ille og nærmest juks at man forbereder seg på prøver?

Ironi til side: Som alle andre tester kan  også de nasjonale prøvene forbedres, men konstruktiv kritikk må ikke spores av til å  kaste barnet ut med badevannet.

Jeg er enig med Lektorlaget i at prøvene i seg selv ikke er det viktigste, men oppfølgingen av resultatene. Som i Oslo, der nettopp påviste skjevheter skolene imellom har fått direkte følge for ressursfordeling mellom skolene og hvor man bruker høyere lønninger for å trekke gode lærere til skoler med svake resultater.

For å få til det, må resultatene være offentlige. Ifølge Lektorlaget viser for eksempel en gjennomgåelse at elevene scorer vesentlig bedre når læreren er lektor enn når vedkommende er adjunkt.

- Lektoreffekten er nesten like stor som betydningen av at elevens mor har høyere utdanning i forhold til om hun kun har grunnskoleutdanning. Bedre kjennskap til betydningen av lærernes utdanningsnivå kan altså sies å være en av bi-effektene som de nasjonale prøvene har gitt.

Dette er eksempel på kunnskap man kan bruke til å forbedre skolen.

I stedet for å demonisere prøvene, bør man forenes om noen få ønsker:

  • Prøvene må være felles over hele landet.
  • De må vise hvordan elevene scorer mot andre i samme årskull.
  • Alle må med, hvis det ikke er helt spesielle forhold.
  • Resultatene må være offentlige.

Dette fordrer at lærerne er lojale til målet med prøvene, og voksne nok til å si fra hvis overivrige rektorer prøver seg med tjuvtriks.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar