hits

Valgkamp i skyggen

Tilsynelatende idyll, men det er på overflaten. Foto: Scanpix.

Valgkampen er i gang, og den vil stort sett foregå i skyggen av regjeringskvartalet og Utøya.

Hverken muslimer, antiislamister, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet har ansvar for massedrapsmannens avskyelige handlinger.

Likevel mangler det ikke på forsøk på å slå politisk mynt på drapene på 77 mennesker.

Verst har det gått ut over Fremskrittspartet og Carl I. Hagen, og det underliggende budskapet er at Frps innvandringspolitikk har gitt grobunn for meninger som ga de brutale handlingene.

Det er ikke noe i Anders Behring Breiviks såkalte manifest som gir støtte for en slik analyse. Han vender ryggen til alle partier, inkludert Fremskrittspartiet. Det var ikke Frps utspill, men snarere fravær av debatt om innvandring, som skapte drapsmannens hat mot de rødgrønne og deres angivelige venner i media.

Den fanatiske drapsmannen og hans meningsinspirator, Ålesund-mannen Peder Are Nøstvold Jensen, alias bloggeren «Fjordman» - frykter islamifisering av Europa, og varsler en sivilisasjonskrig. Det er ekstreme meninger som få deler.

Men det må være helt legitimt å ha avvikende meninger om norsk innvandringspolitikk og integrering uten å bli slått i hardtkorn med historiens verste massemorder.

Jeg har tidligere vært skeptisk til å ha valget så snart etter den nasjonale minnedagen 21. august, og frykter at vi ikke får noen reell lokalvalgkamp. Dessverre tyder de første dagene av valgkampen på at det blir en underlig periode hvor alle tilsynelatende skal være snille med hverandre, men hvor partistrategene legger sine planer på bakrommet.

Aller verst er det hvis valgkampen skal foregå uten at man snakker om elefanten som er i rommet.

I Oslo er det knapt mulig å diskutere lokalpolitikk uten å diskutere integrering. Oslo-skolen er i praksis delt etter hudfarge, på flere skoler er nesten alle barn av fremmedspråklige, det er et hav av forskjell på prestasjonene mellom ulike skoler, og levealderen er 10-15 år lengre i noen bydeler i forhold til andre.

Problemene er sammensatte, og løsningene er heller ikke enkle. Norge er, og kommer til å forbli, et multikulturelt samfunn. At vi kan ha en ond og fanatisk mann som Anders Behring Breivik i vår midte, har demonstrert at hvite nordmenn slett ikke er noen ensartet gruppe - like lite som to milliarder muslimer er det.

I Norge er det forbudt å utsette grupper for ringeakt på bakgrunn av deres religiøse tro, hudfarge eller seksuelle legning.

Men samtidig gir dårlig integrering reelle problemer vi må tørre å konfrontere, spesielt i en lokal valgkamp.

Testen på om vi virkelig har fått et åpnere og mer demokratisk samfunn er om vi kan ha en valgkamp som også dreier seg om disse temaene, uten å demonisere dem som har et avvikende syn.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar