hits

Heksejakt og sannhet

Blomsterhilsener med Utøya i bakgrunnen. Foto: Gunnar Stavrum, Nettavisen.

 

Angrepene på Utøya og regjeringskvartalet har ikke skapt noe åpnere samfunn. Tvert imot prøver mange nå å begrense offentlighet og debatt.

Den rådende oppfatningen etter de 77 drapene er at alt gikk galt, men ingen gjorde noen feil.

På en måte er det riktig. Det er bare Anders Behring Breivik som har skyld i de grusomme handlingene.

Men samtidig er det en rekke uheldige omstendigheter som gjorde at drapsmannen i 72 minutter fikk myrde 69 unge mennesker på Utøya.

Den første timen kom den eneste hjelpen fra frivillige hjelperne på Utvika Camping, som kastet seg i lette plastbåter og hentet folk opp av vannet mens drapsmannen stod på land og skjøt.

Campinggjestene utviste et mot og en beslutsomhet som er imponerende.

Nettavisen har i flere artikler nøstet opp i hva som skjedde med stålferjen MS Thorbjørn for å finne ut hvorfor ferjen ikke ble brukt i redningsarbeidet.

Ferjen tar normalt 50 passasjerer, men den ble kjørt 30 minutter nordover fra Utøya rett etter at de første skuddene falt.

Flyktet i AUF-ferjen

- Kulene ville neppe gått gjennom skroget

AUF-leder Eskild Pedersen har selv fortalt om flukten:Ingen i nærheten av båten

Nettavisens to artikler bringer fakta, vitneskildringer og vurderinger ingen har bestridt.

Likevel har det vært en massiv kampanje for å få oss unna denne saken.

To av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter og den tidligere sentrale Ap-politikeren Jan Erik Larsen, som nå jobber i PR-firmaet FirstHouse, har kjørt hardt.

Og de har fått støtte av kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen, som skriver at "smakløse antydninger om at de om bord i båten kunne handlet annerledes og reddet andres liv ligger tykt mellom linjene i en artikkel om skrogets evne til å motstå kuler".

Vår pressekollega vil stanse journalistikken: "Saken burde aldri vært publisert. Hva skulle de som var om bord liksom gjøre? Dra tilbake til øya og bli skutt i hjel?".

Her tror jeg at Dagsavisens kommentator gjør seg dummere enn hun er.

Nettavisens artikler om MS Thorbjørn går inn i en rekke av artikler i pressen hvor man leter etter forklaringer på hvorfor alt gikk galt den 22. juli.

De fratar ikke massemorderen eneansvaret for de grufulle handlingene og for konsekvensene, men kan forklare hvorfor det meste gikk galt.

Jakten på sannheten må ikke utarte til en heksejakt, enten det dreier seg om PSTs arbeid, politiets responstid eller andre forhold.

Noe skyldes ressurser og noe skyldes vurderinger gjort i kaotiske omstendinger med lite, eller feilaktig, informasjon.

Likevel mener jeg at vi skylder de 69 ofrene for skytingen på Utøya at vi undersøker også ubehagelige sider av virkeligheten.

Ingen kan forestille seg infernoet de flere hundre ungdommene som var på øya, opplevde.

Noen har store fysiske skader, andre vil slite med traumer og ettervirkninger i mange år etter  å ha sett vennene bli skutt, og ha overlevd selv.

Vi har hørt vitneskildringer om rene tilfeldigheter som avgjorde hvem som fikk leve og hvem som ble drept.

Fortellingene om heltemodige og snarrådige handlinger er mange.

Alle som overlevde Utøya fortjener omtanke og sympati for det de har vært i gjennom.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar