hits

Ut med kontantstøtten

Snart kan inkluderingsminister Audun Lysbakken sparke inn en åpen dør - kontantstøtten må bort. Foto: Barne- likestillings- og inkluderingdepartementet.

Nå må kontantstøtten bort. Fjern pengestøtten for å holde barna hjemme.

Det er en vidåpen dør som åpnes på nytt når Inkluderingsutvalget i dag leverer sin innstilling. Men helt gratis er det ikke å fjerne kontantstøtten og bygge 15.500 nye barnehageplasser.

Ifølge Aftenposten har utvalget beregnet kostandene til 4,8 milliarder kroner per år. Det er det verdt. Sannsynligvis har utvalget undervurdert inntektssiden av at foreldrene kommer ut i arbeid, og at barna vil få markant høyere yrkesdeltakelse i hele sitt yrkesliv.

Erfaringer med gratis kjernetid i barnehage viser at barna gjorde det markant bedre på skolen senere enn de som stod utenfor.

Prinsippielt er jeg tilhenger av kontantstøtten. Da den ble innført hadde vi en urimelig situasjon hvor mange som arbeidet og betalte skatt, ikke fikk barnehageplass. Da var det rett og rimelig at de fikk støtte til annen barnepass.

I dag nærmer vi oss omsider full barnehagedekning. Da er det argumentet borte. Særlig når effekten av kontantstøtten er at den er en økonomisk gulrot for mange innvandrerkvinner til å bli hjemme - og holde barna unna barnehage, norskopplæring og integrering i det norske samfunnet.

La oss se det i øynene; Norge er og kommer til å forbli et multikulturert samfunn. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har vi 460.000 innvandrere og 93.000 norskfødte med innvandrerforeldre her i landet.

Alle partier på Stortinget er enige om at de som er her lovlig, er velkomne og skal få bli i landet.

Ingen av partiene på Stortinget vil oppheve EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, som åpner for at hvem som helst i EØS-området kan flytte til Norge.

Dermed vil innvandringen fortsette. Dette er fakta, og da følger det enkelt og greit at det er svært viktig at yrkesdeltakelsen blir høy i alle grupper av befolkningen. Og da kan vi ikke ha ordninger som gjør det mer lønnsomt å gå hjemme enn å arbeide og bidra til fellesskapet.

Det finnes mange hindre for at lik yrkesdeltakelse skal bli virkelighet. Arbeidslivet diskriminerer arbeidstakere med utenlandske navn og hudfarge. Samtidig er nøkkelen for å bryte barrierene at man kan godt norsk og har kvalifikasjoner. Begge deler begynner med barnehagen og fortsetter i skolen.

Minoritetsspråklige barn har 20 prosent lavere deltagelse i barnehage enn andre barn, skriver Aftenposten.

Erfaringer med gratis kjernetid i barnehage viser at barna gjorde det markant bedre på skolen senere enn de som stod utenfor.

Derfor trenger vi ikke økonomiske ordninger som gjør det lønnsomt å holde barna hjemme.

Bort med kontantstøtten!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar