hits

Byråkratiet svulmer opp

Gjett hvor mye kommunetoppene koster per innbygger i din kommune? Du får svaret nederst.

De aller fleste er enige om at Norge har altfor mange små kommuner.

Samtidig banner mange over høy kommuneskatt.

Det rare er at så få ser sammenhengenl - Alle lurer på hvor det blir av pengene. Litt av svaret er at de forsvinner i byråkrati, sier Høyre-nestleder Jan Tore Sanner til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Fra 2005 til i fjor økte kostnadene til overordnet kommunalt byråkrati fra 16,4 til 22,8 milliarder kroner.

Det betyr altså at 6,4 milliarder kroner mer ble brukt på kommunale topper (vi snakker ikke her om lærere, pleiere eller saksbehandlere).

Det er altså en tyveganger i forskjell på de mest og minst byråkratiserte kommunene!

I norsk folkehumor er kommuneansatte en utsatt gruppe. De fremstilles enten som noen som står og hviler seg på en spade eller byråkrater som skufler med papirer.

Samtidig er det sterk motstand mot privatisering hos mange velgere, og under 1/14 av kommunenes utgifter kjøpes fra private.

Adecco-skandalen er baksiden av medaljen, men forsiden er at kommunalt byråkrati svulmer tilsynelatende uten kontroll.

En ting er at det altså koster nesten 23 milliarder kroner å styre de norske kommunene - en annen er at kostnadene varierer enormt fra kommune til kommune.

Aller verst er minikommunene. I kraftkommunen Modalen i Hordaland koster byråkratiet 32.731 kroner per innbygger.

Blant de billigste i drift er Ullensaker, Ski og Lindås (alle nabokommuner til en storby) og byene Harstad og Sandefjord. Her koster det mellom 1500 og 2000 kroner per innbygger å drive byråkratiet.

Det er altså en tyveganger i forskjell på de mest og minst byråkratiserte kommunene!

Statistisk Sentralbyrå har en egen statistikkbank (Kostra) som viser hvordan kommunene bruker pengene sine. Det er enorme variasjoner på nesten alle variabler. En rask analyse tyder på at jo mer penger kommunene har, desto større kommunebudsjetter.

Kraftkommunene Bykle og Modalen bruker over 200.000 kroner per innbygger, mens Oslos nabokommuner Eidsvoll, Nes, Nannestad og Nittedal får hjulene til å rulle for godt under 50.000 kroner per innbygger.

Dette skjer til tross for at det er en gjenganger hver eneste høst å høre nødskrikene fra kommune-Norge. «Sulteforet» er et ofte brukt medieord om kommunene.

Sannheten er en helt annen. De siste åtte årene har kommunenes utgifter økt hvert eneste år, og målt per innbygger har de økt fra 41.905 kroner i 2003 til 61.223 kroner i 2010.

Det er ikke sulteforing, det er bullemi.

PS: Hvis du lurer på hvordan din kommune er byråkratisert, så finner du svaret her.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar