hits

Trygd en magnet for ufaglærte

Professor Grete Brochmann har ledet utvalget som har sømfart alle sider av norsk innvandring og velferdsyteler. Foto: Universitetet i Oslo.

 

Bort med økonomiske ytelser som holder folk unna arbeidslivet, er det beste forslaget fra Brochmann-utvalget.

Under ledelse av professor Grete Brochmann har utvalget brukt lupen på de norske velferdsytelsene for å se om de er levedyktige i en verden med innvandring og mange på trygd.

Det er rimelig at Norge har en velferdsstat med et godt sikkerhetsnett, men det er også rimelig å kreve at alle yter etter evne.

Enkelte politikere har allerede avfeid utvalget, men det er for lettvint og må skyldes at de ikke har lest rapporten.

Enkelt sagt har det gamle kommunistiske slagordet «yte etter evne, motta etter behov» blitt til «motta etter evne, yte etter behov»,

Den er nemlig svært interessant, og både tilhengere og motstandere av sykelønn, uføretrygd og innvandring kan finne fakta og argumenter for sitt syn.

Les rapporten selv: Velferd og migrasjon

Kilde: Brochmann-utvalget

Med vedlegg teller rapporten over 500 sider, og førsteinntrykket etter skumlesing er at den virker faglig begrunnet og nyansert.

Et hovedproblem utvalget beskriver er at Norge har trygdeytelser som sikrer folk økonomisk hvis de blir syke eller uføre, og at ytelsene virker som en magnet på ufaglærte innvandrere. I tillegg kan  pengene kan brukes i lavkostland med lav skatt.

Et eksempel er kontantstøtten. Utvalget viser til et eksempel med en polsk arbeider i Norge, som har hjemmeværende kone og to to år gamle tvillinger i Polen. Familien har rett på 6.606 kroner i måneden i kontantstøtte - utbetalt i Polen.

Hovedforslaget til utvalget er å vri ytelsene fra penger til tjenester. I stedet for å få ledighetstrygd, ønsker man å gi støtte til arbeidsgivere for å sette de arbeidssøkende i arbeid. Dette er gode forslag.

Ellen Brochmann sa det slik: - De fleste land forsøker å få

arbeid til å lønne seg ? og stønader til å bli mindre attraktive enn arbeidsinntekt

? gjennom å holde ytelsene på et slikt nivå at den enkelte får lavere kjøpekraft som stønadsmottaker enn som yrkesaktiv. I den grad stønadene eksporteres til  lavkostland, faller dette insentivet til arbeid bort, og stønadene kan framstå som

svært attraktive.

Det er rimelig at Norge har en velferdsstat med et godt sikkerhetsnett, men det er også rimelig å kreve at alle yter etter evne.

Da må vi fjerne ordninger som gir økonomiske gulrøtter for å være hjemme.

Utvalget foreslår å fase ut kontantstøtten over tre år. Det er et godt forslag.

Pengene kan istedet brukes til å innføre gratis kjernetid i barnehagen for 4- og 5-åringer. Det er også et godt forslag.

Norsk eksportvare: Pensjonister.

Utvalget gjengir også undersøkelser som viser at særlig ufaglærte velger å dra til land med gode velferdsytelser, og at det er «en tendens til at lavkvalifiserte arbeidstakere innvandrer til de mest sjenerøse velferdsstatene, mens  høykvalifiserte heller reier til de mindre sjenerøse landene» heter det i rapporten.

Høyt kvalifiserte ansatte velger seg andre land - trolig steder hvor de kan gjøre karrierer og tjene gode penger.

Det skremmende er at norske velferdsytelser er som skreddersydd for den første gruppen, mens Norge gjør lite for å tiltrekke oss en gruppe vi faktisk trenger: Høyt kvalifiserte innvandrere med internasjonal erfaring.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar