hits

Møljeidrett

Tove Paule går av, men istedet for å få gullklokke vil man grave i hva som skjedde før valget i 2007...

 

I disse dager møtes idretts-Norge til det årlige Idrettstinget. Som vanlig er det et salig kaos.

Det er trolig bare de nærmeste pårørende som kan beskrive styringsstrukturen i norsk idrett.

Kanskje må det være slik, men det er en evig tautrekking mellom idrettskretser, utøvere, idrettslag og ulike særforbund.

Norges Idrettsforbund organiserer over to millioner medlemmer.

Min påstand er at bare et lite mindretall vil klare å navngi personen som rykker opp som ny idrettspresident.

Test deg selv (trykk på lenken du tror på):

1. Er det Tove Paule?

2. Eller Yngve Hallen?

3. Eller Børre Rognlien?

Dersom du hadde rett, så vil du se at den riktige kandidaten er 66 år gammel og vil være  nesten 75 år gammel når vedkommende går av etter to perioder som idrettspresident.

Idretten favner alle, og det virker som om en stor del av dem også får plass i Idrettsstyret. Innstillingen som ligger på bordet teller ikke mindre enn  12 navn. Det blir altså 13 personer rundt bordet når generalsekretæren er til stede, uten at vi skal dra den bibelske sammenligningen for langt...

I media er det eneste tilløpet til dramatikk foran Idrettstinget en sak fra 2007 om to av de avgående fra idrettstyret hadde en hemmelig økonomisk avtale. Gjesp.

Dersom du er interessert, kan du lese mer her: Idrettstopper vil granske Tove Paule

- Kaos, er stempelet ansvarlig redaktør Erik Unaas i Sportsanalyse gir et døgn før tinget åpner.

Det virker som en rimelig vurdering.

Under overflaten er det store konflikter. Unaas mener å ha belegg for at store idretter som fotball, golf, friidrett og ski vurderer å melde seg ut av Norges Idrettsforbund. Disse kreftene vil få ny styrke hvis særforbundenes kandidater taper valget om å bli visepresidenter.

Det sentrale spørsmålet er likevel om tinget betyr noe som helst for de 2.047.000 medlemmene, eller om det kun er en lekestue for idrettsbyråkrater og idrettspolitikere.

Det som er virkelig synd er at Idrettstinget ikke skjer i en jubelatmosfære. forbudnet har 150 års-jubileum - og har akurat fått gjennomslag for økonomiske triumfer som momsrefusjon og mer spillemidler fra Norsk Tipping.

Når folk flest trekker på skuldrene, er det grunn til å være på vakt for de som er glad i Norges Idrettsforbund. Trolig oppfatter medlemmene særforbundene som viktigere enn paraplyorganisasjonen.

Skal organisasjonen overleve, må den sørge for at de to millioner medlemmene oppfatter Idrettstinget som vesentlig.

Da må man diskutere viktige veivalg for norsk idrett - og ikke snøen som falt i fjor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar