hits

Skammelig og umoralsk

Kari Ann Volden og de to tvillingene. Foto: Facebook-siden

Norske politikere bør skamme seg over den umoralske behandlingen av den fortvilte situasjonen til Kari Ann Volden og de to tvillingene som er født av surrogatmor i India.

I verdigrunnlaget for de rødgrønne partiene er omsorg for de svakeste. I morgen runder vi 14 måneder hvor de samme partiene har lukkete øynene for hva som er moralsk riktig, og akseptert at en norsk kvinne er fanget i Mumbai, India med to statsløse tvillinger.

I debatten mener mange at Kari Ann Volden har seg selv å takke for situasjonen hun er i. Kanskje det, men det er neppe et godt moralsk argument.

Det er neppe en håndtering statsminister Jens Stoltenberg og barne- og omsorgsminister Audun Lysbakken er særlig stolte av. Det har de heller ingen grunn til.

Vi ansetter byråkrater for å håndheve regler, men vi velger politikere for å ta verdivalg.

I saken med de to surrogatbarna oppfører politikerne seg som byråkrater som tviholder på reglene, uten evne til å finne en løsning.

Over 7.000 har meldt seg inn i Facebook-gruppen: Hjelp Kari Ann Volden og tvillingene hjem til Norge.

Men reglene er ikke så oversiktelige:

  • Surrogati er lov i India, og indisk lov slår fast at den som bærer frem barna ikke er mor i rettslig forstand.
  • Norsk lov forbyr ikke noen å dra til India for å bli surrogatmor.
  • De to tvillingene er fanget i en gråsone mellom norsk lov, indisk lov og internasjonale konvensjoner.

Her er en god gjennomgåelse av lovverket: Made in India

I dagens Aftenposten skriver advokat  Gro Hillestad Thune at «barna nå er statsløse» og kaller saken for «uverdig».

Hillestad Thune er en høyt respekert menneskrettighetsrådgiver, og hennes oppfordring er glassklar:

- De to små i India har ikke bedt om å bli født og fortjener ikke et liv som statsløse og rettsløse. Deres situasjon er uverdig, uansett om de er født på en måte mange misliker. Med all respekt for at saken er utfordrende, vil jeg oppfordre myndighetene til å ta den opp til ny vurdering og finne en løsning som sikrer barnas menneskerettigheter og et verdig liv, skriver Gro Hillestad Thune.

I debatten mener mange at Kari Ann Volden har seg selv å takke for situasjonen hun er i. Kanskje det, men det er neppe et godt moralsk argument.

Konsekvensen må i så fall være at vi slutter å hjelpe som helt eller delvis har skyld i egne problemer: Sykelig overvektige, tobakkrøykere, alkoholikere, stoffmisbrukere - eller norske statsborgere som involveres i alvorlige straffesaker i Kongo og Bolivia. Eller for den saks skyld folk som havner i livsfare etter å drevet med fjellklatring eller ekspedisjoner.

Sannheten er at den norske velferdsstaten hvert eneste år bruker hundrevis av milliarder av kroner på å hjelpe folk som helt eller delvis har bragt seg selv opp i problemer.

Det norske flagget over sengen betyr ikke stort for de to små barna. Foto: Facebook.

Men det er ikke dette poenget SV-statsråd Audun Lysbakken brukte da han først skulle hjelpe Volden, og så lot være.

Fredag 9. april i fjor hadde de tre berørte departementene -  Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet - møte om saken.

- Norske myndigheter arbeider intenst med å komme fram til noen råd vi kan gi Kari Ann Volden og hennes advokat om hvordan de kan finne en løsning ut av denne vanskelige situasjonen. Dette er en komplisert sak som må håndteres spesielt. Den eneste måten Volden kan få overført morskapet på er via adopsjon. Spørsmålet er hvordan det kan skje, sa ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet etter møtet.

- Jeg forstår at mange synes det virker byråkratisk at vi ikke bare kan gi barna norske pass slik at Volden kan ta med barna til Norge. Men når barna etter norsk lov verken er hennes barn eller norske statsborgere, kan de ikke få norske pass, sa Hauge.

Om to uker er det et år siden dette møtet, og intet har skjedd.

I India er Kari Ann Volden barnas mor, og der kan hun ikke adoptere barna (slik norske myndigheter krever).

Selvsagt har Kari Ann Volden et ansvar for situasjonen, men det er ikke forbudt å føle medmenneskelighet og sympati for henne likevel. Hun kunne dumpet barna på et indisk barnehjem og dratt hjem til Norge, men har valgt å stå ved det hun har gjort - og har hatt omsorgen for de små barna i 14 måneder i morgen. Det tjener henne til ære.

Jeg tviler på at at statsminister Jens Stoltenberg og barne- og inkluderingsminister Audun Lysbakken synes at deres egen håndtering av saken er særlig ærerik.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar