hits

Glem OL, sats på skolen

Som bildet på veggen viser, er det fristende for en kulturminister å si ja til nasjonale idrettsfester uansett prislapp. I så måte er nok Anniken Huitfeldt mer sparsommelig en forgjengeren, Trond Giske. Foto: Kulturdepartementet.

 

Norge har dårlig hukommelse når noen nå for alvor vil bruke titalls milliarder kroner på olympiske leker i Oslo.

Et vellykket ski-VM var det som skulle til før entusiastene har begynt å ivre for å sende inn en ny OL-søknad.

Enkelte medier har allerede meldt seg på gratishaugen som heiagjeng. Idéen bør skytes ned før den får skikkelig feste.

Å bli verdensmester i undervisning vil gi varig glede for hele befolkningen, og ikke et kortvarig blaff av varme fra OLs pengebål.

Ingen vet hva prislappen for et OL i Oslo i 2026 vil bli.  Kostnadene vil bli mangfoldige ganger høyere enn på Lillehammer.

Vi snakker trolig om flere titalls milliarder kroner. Et vinter-OL blir skyhøyt dyrere enn å arrangere et fotball-EM, som regjeringen sa nei til for et halvår siden.

OL er moro det, men de aller fleste vil se det på fjernsyn. Og for tv-titterne er det like moro å se Petter Northug banke svenskene i Russland som i Oslo.

Ringvirkningene er begrensede, det vet vi etter Lillehammer-OL. Den som tror at turister fra hele Europa vil valfarte til Norge, kan ta seg en studietur til Storgaten i Lillehammer en marsdag for å komme på bedre tanker.

Hvis noen føler at oljekronene brenner i lommen, så finnes et mye bedre alternativ: Bruk de samme pengene på å lage verdens beste skole. Sett en målsetningen om at Norge ikke skal være en middelhavsfarer i internasjonale skoleundersøkelser, men komme helt på topp.

Utstyr klasserommene med moderne datautstyr, fyll svømmebassengene med vann, aktiver elevene fysisk og styrk undervisningen i viktige fag som norsk, matematikk og engelsk.

Nå er det sikkert noen som vil innvende at det ikke går an å sette gode formål opp mot hverandre. Det er trolig de samme som mener at vi har ubegrensede ressurser, og at norsk økonomi tåler at det pumpes inn titalls milliarder kroner i øst og vest.

Sannhetene er at all politikk handler om å prioritere, og det betyr nettopp å velge mellom gode formål. 20 milliarder til olympiske leker, betyr 20 milliarder mindre til andre viktige områder.

Som en bedre skole.

Å bli verdensmester i undervisning vil gi varig glede for hele befolkningen, og ikke et kortvarig blaff av varme fra OLs pengebål.

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar