hits

Høy strømpris som ønsket

 
 .

 Utrolig nok er det ennå noen som tror at politikerne ønsker lave strømpriser.

Husholdningene bruker mindre og mindre energi, men likevel opplever mange tusenvis av kroner i økte strømregninger. Det er nøyaktig slik det politiske flertallet ønsker det.

I riktig gamle dager - det vil si på 80-tallet - var strømforsyning en kommunal oppgave på linje med vann og kloakk. Oslo Lysverker og Bergen Lysverker hadde skaffet seg kraftrettigheter langveis fra, bygget linjenett og forsynte innbyggerne med strøm basert på kostpris og litt ekstra.

Dessuten drev de gamle el-verkene dårlig siden de ikke hadde incitament for å tjene penger. Resultatet ble tykke lag med administrasjon og flotte bygg, og etterhvert så endel politikere at el-verkene kunne gi store utbytter til kommunenes budsjetter.

De lokale monopolene ga null eller ingen konkurranse, og det var store prisforskjeller på strøm i byer som Stavanger og Bergen.

Samfunnsøkonomisk var det en dårlig løsning. Strøm er en knapp ressurs. For samfunnet er det lønnsomt at strømmen brukes av dem som kan betale mest - altså der den gir best avkastning.

Dette var bakgrunnen da el-bransjen ble revolusjonert på 90-tallet. Linjenettet ble delt fra strømsalget. Hensikten var å skille naturlige monopoler (eierne av strømledningene) fra strømleverandørene. Dermed kunne også hvem som helst levere strøm hvor som helst via den norske strømbørsen.

Samtidig solgte kommuner og fylker unna el-selskapene, og resultatet ble børsnoterte selskaper som Hafslund og regionale pengemaskiner som Lyse og Eidsiva.

Formålet med selskapene er å tjene penger for eierne. Metoden er å selge strømmen så dyrt som mulig til forbrukerne.

Lavere pris til forbruker har aldri vært viktig for politikerne, snarere tvert imot. Strømproduksjon skaper klimautslipp, og forbruket bør derfor begrenses, mener de

Siden mange kommuner fortsatt har eierandeler - som for eksempel Oslo kommunes halvpart av Hafslund - går mye av milliardutbyttene fortsatt til å betale for kommunale tjenester.

Det norske strømmarkedet ble altså liberalisert for å skape konkurranse mellom tilbyderne, og for å bidra til effektiv drift og høyere samfunnsmessig avkastning.

I tillegg kjøper og selger Norge strøm over landegrensene. Det er norsk vannkraft, svensk atomkraft og dansk kullkraft som er de store bidragsyterne til et felles nordisk strømmarked. Prisen dannes av den totale produksjonen og det totale forbruket i denne regionen (dog påvirket av visse flaskehalser i ledningsnettet, for eksempel til Midt-Norge).

Lavere pris til forbruker har aldri vært viktig for politikerne, snarere tvert imot. Strømproduksjon skaper klimautslipp, og forbruket bør derfor begrenses, mener de.

Generelt har ikke Norge høy kraftpris, men den varierer voldsomt med årstider og mellom områder av landet.

Det første kan forbrukerne enkelt forsikre seg mot gjennom å kjøpte strøm med fastpris, det andre krever politiske tiltak.

Les også: Slutt å sutre om strømprisene

Det er altså en seiglivet myte at norske strømleverandører selger all strømmen vår til utlandet, slik at nordmenn må betale blodpriser. Etter tredje kvartal i år hadde Norge importert nesten tre ganger mer strøm fra utlandet, enn vi har solgt ut.

Til nå i år har vi solgt 4,6 gigawattimer, og kjøpt 11,4 gigawattimer fra utlandet. «Nettoen» tilsvarer syv-åtte prosent av forbruket vårt. Hadde vi stengt oss ute fra markedet, ville strømprisene trolig vært mye høyere enn de er.

Poenget er at Norge er tjent med et nordisk strømmarked, og det er fornuftig med konkurranse mellom leverandørene. Slik el-markedet er organisert, så må selskaper som Hafslund og Eidsiva få lov til å tjene penger, og da må de kunne selge strømmen så dyrt som konkurransen tillater dem.

Derimot er det totalt ulogisk at merverdiavgift og elavgift til staten går strømmen enda mye dyrere i perioder med høy strømpris. For vanlige husholdninger er ikke elektrisitet en luksusvare, men en nødvendighet. Med tyve minusgrader brukes ikke varmovnene i utrengsmål.

Det totale energiforbruket i husholdningene er nå 10 % lavere enn de var i 1999,  viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Nå foreligger tre forslag for å få ned strømprisen:

  • LO vil ha en lovgrense for hvor mye vannbassengene kan tappes ned.
  • LO ønsker også kontroll over elselskapenes utbytter
  • Frp foreslår at elavgiften settes ned når strømprisen øker.

Typisk nok tør ingen av dem slakte den hellige kua; nemlig den kraftsubisiderte industrien som bruker fem ganger mer strøm enn det vi  har solgt til utlandet.

LOs forslag vil ikke få noen effekt på dagens strømpriser, mens forslaget om å senke avgiftene til staten kan få umiddelbar effekt. Det siste sier imidlertid finansminister Sigbjørn Johnsen nei til, i et brev til Stortingets finanskomité: ? Prisøkninger er et signal om knapphet i markedet og motiverer husholdninger og bedrifter til å spare strøm, skriver Johnsen i brevet.

Eller sagt enda klarere: Lavere strømpriser til forbrukerne har aldri vært noe mål i seg selv.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar