hits

Sutring fra papiravisene

Utvalget som burde vært omdøpt til Papirstøtteutvalget leverte sin innstillling til kulturminister Anniken Huitfeldt i går. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

I dag er alle norske papiraviser fulle av avisledere som kjemper for sine milliarder i statsstøtte. Ingen av dem skjenker en tanke til mediene som leserne faktisk foretrekker.

Årlig får norske mediebedrifter rundt fem milliarder kroner i statsstøtte. Det tilsvarer rundt 750.000 kroner per journalist - eller nesten tre ganger så mye som støtten til hver norske bonde.

NRK får mest, noe går i direkte pressestøtte til aviser som Nationen og Klassekampen, men den største pengestrømmen til papiravisene går til avisene som tjener best gjennom fritak for moms.

Så bør man spørre seg om det er papiravisene - som stadig færre leser - eller nettavisene, nettdebattene, bloggerne, Google, Wikileaks og Twitter som står for den genuine nyskapingen i meningsdannelse i Norge og resten av verden.

Kjøper du VG i butikken, er det null merverdiavgift. Velger du i stedet å kjøpe VG elektronisk, må du betale 25 prosent merverdiavgift.

De fleste som ikke arbeider i en papiravis forstår at denne 41 år gamle levningen er moden for historiens skraphaug. Momsen må være lik, uansett plattform.

I går fikk kulturminister Anniken Huitfeldt en utredning om mediestøtte fra et utvalg som burde vært omdøpt til Papirstøtteutvalget.

Her kan du lese utredningen: Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt - en moderne mediestøtte

Utvalget er delt: Den urettferdige momsforskjellen skal fortsette - ikke fem øre i støtte til nettavisene, er forslaget fra den ene halvparten av utvalget.

Faksimile: Aftenposten.

Naturlig nok applauderer papiravisene dette forslaget. Det er forståelig, ingen vil miste privilegier. Men det er å håpe at kulturminister Anniken Huitfeldt gjennomskuer propagandaen.

Det naturlige valget er lik moms for alle medier, uavhengig av om nyhetene sendes ut på papir, via internett eller til iPad.

Som medieleder ønsker jeg selvsagt null merverdiavgift for alle medier. Men dersom noen skal ha moms, må det være likebehandling. Det vil også gjøre kontrollen lettere og mindre byråkratisk.

Den største svakheten til utvalget er at det ikke går løs på hovedproblemet, nemlig at milliardstøtten i praksis går til papirproduksjon og ikke til journalistikk. Det er journalister som skaper journalistikk. Dersom man ønsker å stimulere til bedre journalistikk, så må støtten knyttes til redaksjonene - uansett om de publiserer på papir eller på nett.

Så bør man spørre seg om det er papiravisene - som stadig færre leser - eller nettavisene, nettdebattene, bloggerne, Google, Wikileaks og Twitter som står for den genuine nyskapingen i meningsdannelse i Norge og resten av verden.

Milliardstøtten går til medier leserne velger seg bort fra. I dag bruker folk flest tre ganger mer tid på internett enn på papiraviser.

Noen er bekymret over kvaliteten på nettavisene, men de glemmer at kvalitet koster penger og at nettavisene må skaffe hver krone de forbruker selv.

Skal kvaliteten heves på det produktet folk velger, så må mer av støtten gis til journalistikk - uavhengig av plattform.

Det er også logikken til den andre halvdelen av utvalget, de som står bak det såkalte Omfordelingsalternativet. Deres forslag er å innføre 8 prosent merverdiavgift for alle. Det vil gi 700 millioner kroner i nye inntekter til staten, og disse pengene skal så deles ut igjen i støtte til redaksjonelt arbeid - uansett om det er for publisering på papir eller på nett.

- Avisbransjen kommer til å kjøre kolossalt på for å beholde det gamle systemet, men vi er nødt til å tenke nytt. Mediebransjen består av mer enn bare papiraviser. Debatten blant enkelte medlemmer fra papiravisbransjen har vært preget av lite nytenking, sa utvalgsmedlem Finn H. Andreassen til Dagens Næringsliv i går.

Andreassen fikk rett i sin spådom. I dag er papiravisene tapetsert med innlegg fra bekymrede fagforeningsledere, interesseorganisasjoner og papiraviseiere. Ikke én av avisene jeg har lest har forsøkt å få en kommentar fra nettmediene!

Det er ikke grenser for ulykken en forsiktig momsøkning på åtte prosent vil gi. Forslaget vil gi færre journalistårsverk, påstår noen. Det er selvsagt feil. Staten skal ikke ta de 700 millionene selv, pengene skal fordeles i en skattefunn-lignende ordning hvor mediene får støtte i forhold til journalistiske kostnader.

Mediene vil få akkurat like mye penger som før. Men omfordelingen vil bidra til en omstilling fra papir til nett og sikre at en større del av statsstøtten går til journalistikk, og mindre til papirproduksjon og avisombæring.

Det verste i utvalget er en udokumentert idé om at papiravisene skal være spesielt høyverdige. I dag er det mer normalt at nyhetene først kommer på nett, og at avisene bruker mer plass på featurestoff og kommentarer.

Og selv om man skulle mene at papiravisene er best, så kan man ikke overse at det kan ha sammenheng med at de altså får pluss/minus 750.000 kroner i indirekte statsttøtte per journalist. Nettavisene får null.

PS: Papirstøtteutvalget nevner et uferdig prosjekt som skal undersøke hvor nyhetene kommer fra. Betegnende nok basert på en dansk undersøkelse fra 1999. Men arbeidet er ikke ferdig: - Når det gjelder nettutgavene eller nettavisene, har ikke Nyhendeveke-prosjektet tallene klare ennå, står det i utredningen.

Interessant nok kommer utvalget i en periode hvor papiravisene er full av stoff fra Wikileaks.

Kanskje et paradoks til ettertanke?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar