hits

Betal bøndene for å stelle Norge

Landbruksminister Lars Peder Brekk bør vri landsbruksstøtten fra å lage mat til å rydde Norge. Foto: Torbjørn Tandberg

Stadig flere gårdsbruk legges ned og landet gror igjen. Løsningen er å gi bøndene penger for å stelle Norge.

Norge bruker rundt 20 milliarder kroner i året i direkte og indirekte landbruksstøtte. Likevel har vi verdens dyreste matpriser, bøndene tjener dårlig, og gårdsbrukene legges ned.

Dette er en politisk og økonomisk villet utvikling: Landbruket legges ned - sakte, men sikkert.

På plussiden er at landbruket produserer mer og mer mat, til tross for færre hender sysselsatt.

Staten betaler altså milliarder av kroner til folk som er uvirksomme, samtidig som bygda gror igjen utenfor dørene. Det kan umulig være riktig.

Men den langsiktige nedbyggingen av landbruket har en skyggeside: Landsbygda forfaller.

Vi ser det mange steder.  Gamle gårdsbruk står ubebodd, og bygningene forfaller. Der det før var kulturlandskap gror det nå igjen. Ofte i distrikter der det er høy arbeidsledighet og mange på trygd. Staten betaler altså milliarder av kroner til folk som er uvirksomme, samtidig som bygda gror igjen utenfor dørene. Det kan umulig være riktig.

- Når den siste bonde på stedet gir seg, fører gjengroingen til at grenda eller bygda gir et inntrykk av vanskjøtsel og forfall -  i seg selv en spore til fraflytting, sier Oskar Puschmann, seniorrådgiver ved Norsk Institutt for skog og landskap, til Aftenposten.

- Med dagens utvikling vil 15-18 prosent av Norges flateinnold i løpet av noen tiår gro til med skog, sier forsker Anders Bryn ved Norsk institutt for skog og landbruk på Ås.

Poenget med å ha en stat er blant annet å løse fellesoppgaver. Å vedlikeholde kulturlandskapet er en slik oppgave. Vi har alle glede av at landet ikke forfaller.

Derfor må det være en statlig oppgave å sørge for at Norge ikke gror igjen. I dag hviler landbruksstøtten på hensynet til spredt bosetning og matvaresikkerhet. Men de argumentene svekkes når folk ønsker i bo i byen.

Derimot er vedlikehold av det norske kulturlandskapet et stadig bedre argument. Men det synes ikke Norges Bondelag: - Å si at «at du får penger hvis du gidder å slå gresset» blir for passivt for oss, sier informasjonssjef Kjetil Randem i Bondelaget til Aftenposten.

Mulig det blir for passivt for Bondelaget, men kanskje ikke for skattyterne. I dag betaler vi altså 14 milliarder kroner i direkte statsstøtte, og anslagvis seks-syv milliarder kroner i såkalt «skjermingsstøtte» som hindrer oss i å importere billigere mat fra utlandet.

Mitt alternativ er å vri noe av denne støtten til å betale bøndene og andre for å stelle Norge, altså hindre at kulturlandskapet det har tatt tusener av år å rydde, nå gror igjen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar