hits

Barn på glattcelle er en skam

Barn ble satt på glattcelle over 2.000 ganger i fjor. Det er en sak justisminister Knut Storberget må gripe fatt i. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

Over 2000 mindreårige ble satt på glattcelle i fjor. Det er en fallitterklæring.

Mange tror at ungdommen blir verre og verre, men det har lite støtte i kriminalstatistikken. Jevnt over er det nemlig de voksne som står for de fleste lovbruddene, og det blir stadig færre unge som straffes.

Men det finnes unntak hvor svært unge lovbrytere stjeler og raner, og andelen av unge som opplever vold har økt jevnt og trutt:  I 1991 sa bare 6,7 prosent av folk mellom 16 og 24 år at de hadde vært utsatt for vold. Siden har tallet steget jevnt og trutt til 10,3 prosent.

Slik er en glattcelle. Foto: Scanpix.

Lignende tall finnes for narkotika og andre lovbrudd. Tallene er riktignok gamle, men i 2005 hadde politiet registrert 2.800 forbrytelser utført av barn under 14 år, og 8.300 lovbrudd gjort av barn mellom 15 og 17 år. I den siste gruppen er narkotika inne i nesten halvparten av sakene.

De yngste barna stjeler, mens de noe eldre barna gjør lovbrudd knyttet til narkotika.

I mange tilfeller er det altså snakk om grove forhold, men å sette barn på glattcelle er ingen god løsning.

- De strippede cellene som i dag brukes for alle som blir pågrepet av politiet, bør kun brukes for dem de egentlig er ment for, nemlig sterkt berusede og utagerende personer. Som et strakstiltak mener vi derfor at glattcellene ved landets politiarrester bør ominnredes. Målet må i imidlertid være å bygge ut den ordinære fengselskapasiteten. Personer som er pågrepet for straffbare forhold, bør settes i varetektsfengsler, ikke i politiarrest, sier Merete Smith i Advokatforeningen.

Advokatforeningen har funnet 2.056 tilfeller hvor barn er satt i politiarrest i 2009.

Mange tror at ungdommen blir verre og verre, men det har lite støtte i kriminalstatistikken.

- Dagens omfattende bruk av glattceller rammer både skyldige og uskyldige, og er en skamplett på den norske rettsstaten, sier Merete Smith.

Det fortvilende for politiet er at Norge ikke alltid har et hjelpeapparat som kan ta hånd om de kriminelle barna. Samtidig er de pågrepet for alvorlige forhold som må få en reaksjon.

Det er bakgrunnen for at politiet bruker det virkemiddelet de har, nemlig muligheten til å sette barna på glattcelle i opptil tre døgn uten at de er fremstilt for en dommer.

Advokatforeningen foreslår som et strakstiltak at glattcellene ominnredes slik at de egner seg for kriminelle barn.

Det er i beste fall et krisetiltak. Et bedre forslag er å bygge ut kriminalomsorgen slik at vi har et hjelpeapparat som kan håndtere de unge lovbryterne. Nettopp å få disse på rett kjøl er det beste kriminalforebyggende arbeidet samfunnet kan gjøre.

Samtidig er det hårreisende hvis barn blir sittende tre døgn på glattcelle uten å ha vært fremstilt for en domstol.

 I praksis er det en straff uten lov og dom. Og man kan forestille seg hvilken virkning det vil ha for et barn å sitte på en slik glattcelle.

- Norges bruk av glattceller er uverdig og unødvendig. Dagens bruk av glattceller må stanses, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Det har hun helt rett i.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar