hits

Offentlig skatt er et gode

Illustrasjon: Teknofil

Vi kan mislike kikking, men offentlig ligning og åpenhet om økonomi er en bærebjelke i et demokratisk, kapitalistisk samfunn.

I natt ble ligningen for 2009 offentliggjort, og samtidig gikk startsskuddet for en årlig jammer fra Datatilsynet og andre som vil redusere offentlighetens innsyn i skattetallene.

Som vanlig er det tre argumenter som gjentas:

  • Skatt tilhører privatlivet
  • Åpenhet gir kriminalitet
  • Innsyn fører  til grafsing

Debatten er så rituell at NRKs medarbeider Anne Grosvold i dag avsluttet sin sekvens med å sukke: «Håper vi ikke må ta den samme samtalen også til neste år».

Den dårlige nyheten for Anne Grosvold er at det må hun.

I Norge  har ligningen vært offentlig siden midt på 1800-tallet, men tilgjengeligheten til dataene har variert. I dag finnes svært få - heller ikke Datatilsynet - som vil gjøre ligningen hemmelig. Det som diskuteres er begrensninger i hvordan opplysningen spres fra Skatteetaten, via avisredaksjoner og til folk flest. Trolig er den debatten er blindgate.

Hovedargumentet for åpen ligning er etter min oppfatning at det er den beste muligheten velgerne har for å etterprøve at skattesystemet er rettferdig:

  • Skatt er en offentlig sak
  • Kriminalitet er en myte
  • Innsyn gir kunnskap

Tallene for netto inntekt og netto formue har sine begrensninger, men kombinert med annen tilgjengelig informasjon gir ligningen stort sett et godt bilde.

I Nettavisens skattesøk har vi lagt på en kalkulator som beregner skattyternes reelle inntekt. For vanlige lønnsmottakere er det lønnen de mottar fra arbeidsgiver, og det er et godt verktøy for å kartlegge urimelige lønnsforskjeller på egen arbeidsplass.

Advokatforeningen arbeider hardt mot offentlig ligning. Alle som betaler advokatregninger vet hvorfor.

I Norge vet vi stort sett hvem som er rike og hvor de bor. Påstander om at skattelistene er et så verdifullt verktøy for innbruddstyver er en myte. At man har høy netto inntekt er ikke synonymt med at man har store verdier liggende hjemme. Og man kan være svært rik uten at det synes i ligningen. Skal man ta kriminaltetsargumentet alvorlig må man også forby lister som Kapitals 400 rikeste - altså et systematisk arbeid for å kartlegge reelle formuer.

Derimot er id-tyveri et stort problem. Men den siste saken om id-tyveri har mistanke om at man opererte med innsidere i bankene, og da blir debatt om offentlig ligning eller ei et blindspor. Kampen mot id-tyveri må drives ved å skjerpe inn dokumentasjon på at man er den man utgir seg for.

Den norske debatten hviler på en myte om at Norge har større åpenhet enn andre land. Det er feil. Men det er store forskjeller land i mellom på hva som er offentlig, og hvordan man tilrettelegger for systematisk bruk av kunnskapen.

Skoletall er et eksempel. Der har vi hatt uforståelig motstand mot å offentliggjøre resultater fra hver enkelt skole. Etter min oppfatning er det å skjule hodet i sanden. Arbeidet for å forbedre dårlige skoler begynner med kunnskap om resultatene. Først da kan vi få benchmarking mot de gode skolene og et press fra foreldre, skattebetalere og offentlige myndigheter.

Slik er det med vanlig bruk av ligningstall også. Ta for eksempel en vanlig norsk arbeidsplass, hvor eieren også er sjefen. Der vil det være interessant for hver medarbeider å se hvordan verdiskapningen fordeles mellom kollegene, og mellom de ansatte og eieren. Det vil man få godt innsyn i via offentlige regnskapstall, aksjeregister og ligningen. Og dersom virkeligheten er urimelig, vil kunnskapen gi grobunn til forandringer.

For tilhengere av demokrati og liberal økonomi bør åpenhet om økonomiske forhold være en selvfølge. Markeder fungerer best når informasjonen er tilgjengelig for alle.

Det finnes en rekke eksempler på at søkelys på ligningstall har gitt regelendringer - for eksempel kampen mot nullskattytere, skatt på reell formue, høyere skatt på kapitalinntekter som egentlig er lønnsinntekter og fokus på høye inntekter i hele bransjer, som advokater og meglere.

Advokatforeningen arbeider hardt mot offentlig ligning. Alle som betaler advokatregninger vet hvorfor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar