hits

Mister hodet i Treholt-saken

Arne Treholt sette sinnene i kok, selv 26 år etter pågripelsen. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix.

Treholt-saken handler ikke om følelsesmessig synsing, men om etterprøving av fakta.

Det har ikke manglet på sterke utbrudd etter at boken «Forfalskningen» reiser alvorlig tvil om det såkalte pengebeviset i Treholt-saken.

 Gjensidige påstander om løgn reiser et betimelig spørsmål om hvorfor alle involverte ser ut til å miste hodet. Den mest sannsynlige forklaringen er at aktørene ikke kun diskutere en dom i en straffesak, men en sak med dype politiske røtter.

Sett fra enkelte på venstresiden var Treholt offer for en stor konspirasjon under den kalde krigen, mens forsvarsvennene ser samme mann som den største landssvikeren i moderne tid.

Fakta er at Treholt ble dømt til 20 års fengsel, og at han sonte i åtte år før han ble benådet. Pengebeviset var ikke det eneste fellende beviset eller indisiet for at Arne Treholt ble dømt for å solgt hemmeligheter til Sovjetunionen og Irak, og for landsforræderi.

Parallelt med sterke følelsesutbrudd har media plukket opp flere nye kilder som hevder å ha hørt det ene eller andre. I seg selv er slike vitner mindre troverdige enn de som faktisk vet. Det betyr ikke at POT-kilder som hevder å ha hørt at pengebeviset ble forfalsket, lyver - men de kan ha oppfattet noe feil.

Derimot har ingen foreløpig kommet med en god gjendrivelse av hovedpåstanden i boken «Forfalskningen» - nemlig at bildet av pengene i Treholts stresskoffert umulig kan ha vært tatt i hans leilighet på det tidspunktet POT hevder.

Kjernen i «Forfalskningen» er at Treholts stresskoffert ikke hadde en tapebit på låsen under pågripelsen på Fornebu.

Saken om pengebeviset handler ikke først og fremst om Treholts uskyld, men om Politiets overvåkningstjeneste (POT)  fabrikkerte bevis og løy om det. De nå bekreftede anklagene om ulovlig videoovervåking av Treholts leilighet handler heller ikke om Treholts uskyld, men om en overvåkningstjeneste som opptrådte ulovlig.

Begge deler er alvorlig, og det er å håpe at Gjennopptakelseskommisjonen holder hodet kaldt og trenger til bunns i fakta.

Dersom POT har jukset med bevis, må Treholt-dommen oppheves. Det er et grunnleggende prinsipp at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig dømmes.

Treholt har uansett sonet åtte år i fengsel, og de årene får han aldri tilbake. En opphevelse av Treholt-dommen sier heller ikke at han er uskyldig dømt.

Men det norske rettsvesen kan ikke leve med påstander om at POT har jukset med beviser for å få ham dømt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar