hits

Når skatt blir bingo

Så stor er skatten.....Riksrevisor Jørgen Kosmo er misfornøyd med kontrollen. Foto: Berit Roald, Scanpix.

Søppel inn, gir søppel ut. Og da er det lite tillitsvekkende at Skatteetaten kun sjekker fem prosent av de over 54 millioner dataoppgaver i norske selvangivelser.

Riksrevisjonen har undersøkt kontrollen med norske selvangivelser, og er slett ikke fornøyd med at 19 av 20 opplysninger ikke blir sjekket:

- Dette vil kunne gi provenytap for staten og svekke rettssikkerheten for den enkelte skattyter, skriver Riksrevisjonen.

Du kan lese hele rapporten her: Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata

I 2009 behandlet skatteetaten selvangivelser fra 3,4 millioner lønnstakere, og over en halv million selvangivelser fra næringsdrivende og selskaper. Dette er grunnlaget for å kreve inn nesten 850 milliarder kroner i skatter.

Etter at skatteetaten gikk over til forenklete, databaserte selvangivelser, gjøres mesteparten av arbeidet som en ren datakjøring av de 54 millioner dataoppgavene som etaten får fra arbeidsgivere, banker og andre som har viktige skatteopplysninger.

Problemet er bare at det er svært liten kontroll med dataene som legges inn, selv om kontroll er svært lønnsomt for staten.

  • I 2007 kontrollerte skattetaten 3,5 prosent av arbeidsgiverne - to år etter var kontrollen økt marginalt til 3,9 prosent.
  • I samme periode økte avdekket beløp med over en halv milliard kroner.

- Svakheter ved etatens kontroll av grunnlagsdata og selvangivelser kan medføre at skattene ikke blir korrekt fastsatt, skriver Riksrevisjonen.

Med andre ord: Ren bingo.

Likevel: Riksrevisjonens rapport bør ikke overskygge det faktum at skattetaten er langt fremme, og at de aller fleste av oss er glade for å slippe det manuelle arbeidet "på ære og samvittighet".

Sannsynligvis fører også den databaserte ligningen til at kvaliteten stort sett er bedre enn før.

Men tro, håp og kjærlighet er  ikke nok. Dersom skatten ikke er korrekt, blir den urettferdig for den enkelte. Og er det slik Kosmo og Riksrevisjonen tror - nemlig at staten går glipp av penger - så er den sannsynlige virkningen at skattene for resten er høyere enn de ellers ville vært.

Det mest alvorlige er kanskje at ligningskontorene behandler helt like saker, ulikt. Og da kan de ikke skylde på mangelfulle opplysninger.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar