hits

Alle mot alle i Regjeringen

Kristin Halvorsen (t.v) mener at Liv Signe Navarsete og hennes Sp-kolleger i regjeringen har skapt trøbbelet for statsminister Jens Stoltenberg i Hardanger-saken. Foto: Scanpix.

SV-leder Kristin Halvorsen refser regjeringskollegene i Senterpartiet, og i Arbeiderpartiet vokser misnøyen med de rødgrønne småpartiene.

Det er åpenbart tøffe tak i Jens Stoltenbergs regjering. Nå er det ikke lenger "en for alle, alle for en".

Klarest kommer det til uttrykk i Kristin Halvorsens utfall mot Senterpartiet i saken om Hardanger-mastene:

- Det er SP og Senterpartiets statsråd som har stått på for å få denne konklusjonen. Hvis de nå har behov for å snu, er det i tilfelle det som kan føre til et annet utfall i saken, sier Halvorsen til TV 2.

Kun få dager i forveien var Halvorsen og Liv Signe Navarsete i Lofoten for å markere begge partienes motstand mot oljeboring der - en klar demonstrasjon mot sterke krefter i Arbeiderpartiet.

Og i Arbeiderpartiet murres det: - Deler av Arbeiderpartiet er lei av egenmarkeringer fra samarbeidspartnerne i Regjeringen, skriver Aftenposten etter å snakket med sentrale Ap-politikere rundt om i Norge.

Les også bloggen: Hvor er Stoltenberg?

Det er påfallende hvordan interne motsetninger blant de rødgrønne nå har kommet til overflaten. Det er ikke mange månedene siden en oppgitt opposisjon på Stortinget følte at Regjeringen overkjørte nasjonalforsamlingen.

Dengang var problemet at Regjeringen løste alt på bakrommet, nå er problemet at selv relativt små saker utspilles som offentlige konflikter.

Forskjellen er at opposisjonen hadde problemet i vår, mens det nå er statsminister Jens Stoltenberg som sliter med sprikende staur.

Hvis man tror at alt er rasjonelt og forutbestemt, så kan analysen være at Senterpartiet og særlig SV nå får lov til å markere seg for å hjelpe partiene på meningsmålingene. Dersom SV synker mer, kan partiet se seg tjent med å tre ut av Regjeringen.

Dengang var problemet at Regjeringen løste alt på bakrommet, nå er problemet at selv relativt små saker utspilles som offentlige konflikter.

En mer sannsynlig analyse er at den åpne krangelen er uttrykk for frustrasjon. Det er interessant å se at Aps politikere likevel holder seg i skinnet. Det henger sammen med at Arbeiderpartiet alltid har hatt sterk partijustis, og åpen kritikk mot partiledelsen og den gjeldende politikken er en dødssynd. Men det murres åpenbart under overflaten.

Dersom de rødgrønne ikke kommer på offensiven, men fortsetter å rase nedover på partimålingene, så er det lite sannsynlig at den rødgrønne regjeringen fortsetter til stortingsvalget i 2013.

Den største synkeminen er ikke Hardanger-mastene eller oljeboring i Lofoten, men behovet for å få ned de offentlige utgiftene.

Det vil aldri skje med et sterkt SV i Regjeringen, spesielt ikke med de utgiftspostene partiets statsråder nå bestyrer.

Det er høyst uvisst hva som da skjer, men akkurat nå ville jeg satt mitt veddemål på en fortsatt Ap-dominert regjering.

Styringsvilje og styringsevne har alltid vært Arbeiderpartiets fremste valgkampargument, og det kortet gir ikke Jens Stoltenberg fra seg frivillig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar