hits

Hvorfor er vi i Afghanistan?

Kister med døde sivile etter en militæraksjon i Kandahar viser at sivilbefolkningen blir hardt rammet. Foto: Scanpix.

Fire norske soldater er drept av en veibombe fra Taliban. En tragedie for de pårørende og en påminnelse om hvorfor vi er i Afghanistan.

Norge har ikke soldater i Afghanistan for å oppnå demokrati, likestilling og økonomisk utvikling. Norge har soldater i Afghanistan fordi vi er medlem av NATO, og fordi NATO ønsker å nedkjempe Talibans terrorister for å beskytte oss alle.

Men disse formålene er ikke så fjernt fra hverandre. Veien til varig fred i Afghanistan går gjennom en demokratisk valgt president og en sentralmakt som får styring over landet. Skal det oppnås må befolkningen oppleve at tilværelsen blir bedre.

Den største feilen FN har gjort er for lite fokus på økonomisk utvikling, og det har gitt Taliban grobunn for sine selvmordsaksjoner.

Utviklingen går fremover, men sakte. Afghanistan er hardt hjemsøkt og regnes som et av verdens fattigste land. Befolkningen er delt i minst 14 etniske grupper. Over 90 prosent av befolkningen bor på landsbygda, tildels i uveisomme fjell og daler.

Blant landets 26 millioner innbyggere er cirka 99 prosent muslimer. Landet er svært tradisjonsbundet, islam er landets offisielle religion, og ingen lover kan stå i motsetning til islam. 

Tiår med krig  har gjort sentralmakten svak, og landet styres av et komplisert nett av klaner. Krigen etter Sovjets invasjon i 1979 drepte anslagsvis 1,3 millioner afghanere og sendte rundt 7 millioner på flukt internt i landet og til nabolandene Iran og Pakistan.

Da sovjetstyrkene trakk seg ut, overtok Mujahedin. Så fulgte en ny, blodig borgergrig mellom et utall av klaner, krigsherrer og fraksjoner. Sivilbefolkningen  fikk ingen beskyttelse.

Landet ble i stadig økende grad preget av væpnede kamper, lovløshet og overgrep mot sivilbefolkningen. Omfanget av overgrep i denne perioden er ikke kjent i sin fulle bredde, men det kan slås fast at de er svært omfattende og brutale. (Kilde: Landinfo).

Islamistene i Taliban tok over Kabul i 1996.  Bevegelsen står for en svært konservativ og kvinnefiendtlig tolkning av islam. Taliban-regimet opprettet religionspoliti, som slo ned på kvinners påkledning og adferd, og det fant sted offentlige henrettelser.

Da USas ambassader i Kenya og Tanzania ble sprengt i 1998, gikk mistanken mot Osama bin Laden, som man antok befant seg i Afghanistan. Taliban nektet å utlevere Bin Laden, og denne motsetningen ble oppspillet til 11. september 2001 og terroraksjonen mot USA.

I Afghanistan ble Taliban nedkjempet av den såkalte nordalliansen, som bestod av eks-mujahedin og andre. USA startet bombing av landet  i oktober 2001,  og Taliban ble nedkjempet i Kandahar, som var den siste byen bevegelsen holdt. Dermed gikk makten igjen til lokale krigsherrer. Den internasjonale FN-styrken (ISAF) kom til Afghanistan i 2002. Ny grunnlov ble vedtatt i 2004, og Mamid Karzai ble landets første demokratisk valgte president.

FNs rolle i Afghanistan er å støtte oppbyggingen av en sentralmakt slik at den valgte presidenten etterhvert kan ta over styringen av landet.

I praksis betyr det krig mot Taliban, som forsøker å destabilisere regimet med klassiske geriljakrig, veibomber og selvmordsaksjoner.

Uten fred i Afghanistan vil landet fortsatt ha enorme flyktningeproblemer - og en flyktningestrøm som også treffer Norge. I enkelte måneder kommer over 100 afghanske flyktninger til Norge.

Kvartermester Andreas Eldjarn var en av de fire som mistet livet i Afghanistan.

Til nå har 1.799 allierte soldater mistet livet i FN-aksjonene. I fjor døde 512 soldater, det høyeste tallet siden USAs invasjon i 2001.

Den største utfordringen nå er å utvide statsmakten ut fra Kabul. Taliban har svart med å angripe afghanske sikkerhetsfolk og FN-styrkene. Samtidig er rettsvesenet nærmest fraværende: - Svake statsinstitusjoner, manglende sikkerhet for aktørene i rettsvesenet, korrupsjon og lokale krigsherrers innflytelse bidrar til at det generelt er en lav tillit i befolkningen til rettsvesenet, skriver UDI.

Når fire norske soldaterer mister livet, er det en påminnelse av hvor farlig tjenesten i Afghanistan er. Men alternativet er også farlig, slik statsminister Jens Stoltenberg presiserte det på pressekonferansen i dag.

Norge og FN kan ikke bare kaste kortene og akseptere at terroristene i Taliban igjen tar makten i landet. En uttrekning kan ikke skje før den afghanske regjeringen blir sterk nok til å styre landet. Derfor er det viktig å sørge for at også sivilbefolkningen får det bedre under Karzai enn under Taliban. Det betyr skoler, sykehus, helsevesen og økonomisk vekst.

Norge har soldater i Afghanistan for å bekjempe grobunnen for internasjonal terrorisme. De norske soldatene er i landet for vår egen sikkerhets skyld og for å unngå at landet igjen blir en treningsleir for internasjonale terrorister. Samtidig vil en stabil sentralmakt sikre sivilbefolkningen og stoppe et enormt flyktningeproblem.

Gårsdagens tragiske hendelse er en påminnelse av  hvilke risiko de som tjenestegjør i landet tar på vegne av oss alle.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar